Tekstforklaring

 

ACHH / Soppkomplekser

ACHH er muligens det vanligste immunstimulerende preparatet, men det kan sies å være et ganske så gjennomsnittlig, og dyrt soppkompleks. ABM(agericus blazei) er generelt overlegent over ACHH, og det har også gode resultater å vise til ved tradisjonelt bruk i Japan, men det kan være lurt å å ha en bredere tilnærming ved å supplere med andre preparater med bestandeler av andre typer sopper. Naturlige komplekser er muligens også bedre enn de forskjellige ekstraktene av beta glucan som blir aggressivt markedsført. Det vil også være lurt å supplere med andre ikke sopp baserte immunstyrkende elementer som oleander, goldenseal, aloe vera, osv, osv. Det vil være en rekke gunstige stoffer i disse organiske kompleksene som vi ennå ikke har oversikt over, så det kan være lurt å bruke de i sin hele form, og ikke ekstrakter av enkeltelementer. 

  • Agaricus blazei Murill [1

 

 

Aprikoskjerner 

Det mest effektive elementet i laetrile er bestandelen benzaldehyde, og ikke cyanid effekten som det til nå har blitt skrevet mest om. Benzaldehyde er stort sett det samme som syntetisk mandelekstrakt, eller bittermandelolje som selges i dagligvarebutikken/helsekost/apotek. 

 

 

Arginine

Ironisk nok så trigger arginine en rekke viruser som f.eks. herpes, men arginine i seg selv hemmer kreftceller i å formere seg. Men argenine er også en av flere  aminosyrer(glutamine, arginine, glycine etc.)  som en på generelt grunnlag ikke helt vet om vil ha positiv-, negativ-, eller nøytral påvirkning ved tilfeller av kreft.  

 

 

Arsenic trioxide /arsenikk

Brukes vanligvis i form av potassium arsenite, og er så lenge en respekterer dets begrensninger et meget nyttig middel ved behandling av kreft. Pasienter utvikler derimot raskt en toleranse/resistens ikke ulikt det man ser ved bruk av cisplatin, etoposide og methotrexate. Spesielt vil bruk av NAC, niacinamide og curcumin fremme resistens. Potassium arsenite er ikke en kurativ behandling, men den kan være nyttig å ha i bakhånd ved alvorlige tilfeller. Den kan potenteres ved hjelp av ascorbate, menadione og trolox. Vitamin b-6, sod og selen bør ikke inntas i større mengder under denne behandlingen. 10mg intravenøst er den vanlige doseringen, og er generelt vurdert som en sikker dosering, men det har i litteraturen vært rapportert om enkelte uforklarlige dødsfall ved denne doseringen, så 5mg er vurdert som en tryggere dosering, og en dosering som vanligvis gjør jobben. Det kan forventes forstyrrelser med mage/tarm. Fra gammelt av ble arsenic trioxide vanligvis brukt i form av Fowle`s solution, som har en heller begrenset virkning mot kreft. Den anbefalte naturlige kilden til arsenikk er bracken fern. Det er anbefalt å jobbe med en erfaren terapaut ved bruk av arsenikk. Slutningen er at hurtigvoksende langtkommende tilfeller her har et verdifullt hjelpemiddel for å snu den terminale utviklingen.

 

 

Artemether

Artemisinin er navnet på det kjemiske ekstraktet artemesia som brukes i behandling av malaria. Det er de samme mekanismene som dreper malariaparasitten, som også er i sving i bekjempelse av kreftcellene; oksidering av jern. Her utnytter man nemlig kreftcellenes tilbøylighet til å akkumulere store mengder jern, for artemisinin oksidere jernet i kreftcellene slik at kreftcellene dør av de frie radikalene som oppstår i oksidasjonsprosessen. Dette er en meget effektiv og skånsom tilnærming som i liten grad vil påvirke de normale cellene i kroppen.

Vi vet at magens evne til å absorbere artemisinin raskt svekkes, og at leveren ved vedvarende bruk oppregulerer enzymer for å bryte ned artemisininen. Typisk benytter man seg derfor av artemisinine i 4-5 dager, for så å ta et par dager av. Artemisinine er anbefalt å ta ved sengetid, og da den ikke er vannløselig er det anbefalt å ta den sammen med noe fett, som f.eks kokosnøttfett, eller kokosnøttmelk (linolsyren i kokosnøtt hjelper kroppen med å ta til seg andre substanser). Det skal ikke være noen jernholdige matvarer i magen på tidspunktet artemisinine svelges. Doseringen avgjøres av kroppsvekt, men ligger vanligvis på 200-400 mg. Forsøk på høyere dosering vil nemlig fremprovoseres en hurtigere nedbrytning av enzymene i leveren, og dermed vil virkningen svekkes ved at halveringstiden i kroppen blir påvirket i negativ retning. Etter seks dager vil typisk kun 30% av artemisininen absorberes. Artemisinine skal heller ikke benyttes i sammenheng med antioksidanter, men artemisinin på kvelden og antioksidanter på morgenene er noe som skal fungere bra, men fettløselige vitaminer(A/D/E) har en halveringstid i kroppen som gjør at de ikke bør inntas mindre enn to dager fra man har tenkt å benytte artemisinin.  

Ved bruk av Artemisinin bør man ta en pause etter 4-5 dager, av den grunn kan det være en god løsning å supplere med et annet naturmiddel i de dagene man tar pause. Sanguinarine kan være et godt alternativ, men det er sterkt for magen, så dosering må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Eventuelt kan man justere opp dosene på pau d`arco, oleander, aprikoskjerner, bitre mandler, olivenblad, poke root, eller logwood mens man har pause fra artemisininen. Artemisininen vil nemlig sjelden være en fullverdig løsning i seg selv. 

En annen tilnærming vil være å aktivt benytte Artemisinin sammen med jern, der man tar Artemisinin i  to dager, så jern i to dager, for så å fortsette med dette til en ikke lenger responderer på behandlingen. 

Urten artemesia annua blir av enkelte promotert mot kreft, men det antas at man er avhengig av ekstrakter for å kunne komme opp i en dosering som vil kunne gi ønsket virkning. Det finnes forøvrig mye publisert forskning angående artemisinines farmakodynamikk som lett kan finnes ved noen enkle søk.

Artemisinin er spesielt effektiv mot kreft i mage/tarm på grunn av disse kreftcellenes høye innhold av jern.  

Butyrate er noe som ser ut til å kunne gi synergi, og skal være spesilet gunstig ved kreft i tykktarm, men dette vil kreve en relativt høy dosering(typisk 3000-4000 mg).[1]   

 

 

 

Astragalus

Virker støttende for immunforsvaret, og ved bruk av konvensjonell kjemoterapi kan man redusere bivirkninger som hårtap, dårlig appetitt, og depresjon. I enkelttilfeller vil en også se at denne urten utligner alle disse bivirkningene fra kjemoterapien. Astragalus skal ikke benyttes ved feber, eller akutte infeksjoner.

 

 

 

Avemar / fermentert hvetekim

Patentet bak produktet Avemar bygger på en rekke interessante studier [1]. Avemar er stort sett kun fermentert hvetekim, og av den grunn skal en fint kunne greie å lage dette selv. En måneds forbruk tar ca en halv time å lage, og koster ikke mer enn noen hundrelapper. Man maler hvetekimen i en kaffekvern, eller blender, og fermenterer hvetekimen så i en stor bøtte. Det kan være lurt å overdimensjonere bøtten, da det skummer en god del. Selve fermenteringsprosessen i patentet til Avemar ble satt igang ved hjelp av en gjær ved navn saccharomyces cerevisiae, og skal kunne være tilgjengelig for menigmann. Selve fermenteringsprosessen bør ideelt være 18 timer(15-20), temperaturen bør ideelt være 30 C (25-35 C), vektration mellom hvetekimen og gjæren skal være 3:1 (4:1-2:1), og vektration mellom tørt og vann er ideelt 1:9 (1:6-1:12).

Brygger man øl selv, eller har bekjente som av og til brygger litt øl, så bør dette vær rimelig greit å gjenomføre. 

Fermentert hvetekim virker bredspektret, så det er vanskelig å være veldig konkret i beskrivelsenen av mekanismene til dens virkning, men det fungerer ved at det hemmer glykolysen, er immunstimulerende og hjelper immunforsvaret til å gjennkjenne kreftcellene. Det strides om fermentert hvetekim kan fungere som en antioksidant, eller om tilskudd av antioksidanter faktisk hemmer virkningen av fermentert hvetekim.
 

Husk at man ikke bør kjøre bil etter å ha drukket dette selvbrygget.

 

 

Badstu (hypertermi)

For å effektivisere enhver tilnærming kan man benytte hypertermi (badstu) [1]. Dette er en vanlig terapiform som benyttes hos utallige klinikker i Tyskland, USA, Kina, Mexico, og på Haukeland universitetssykehus. Det er også fullt mulig å benytte seg av prinsippene bak hypertermi ved bruk av vanlig badstu. 

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper problemer for enhver tilnærming som direkte tar sikte på å ødelegge kreftcellene, i sin tilnærming er man derfor avhengig av metoder for å kunne målrette behandlingen mot de ondartete cellene slik at ikke de normalt differensierte cellene tar skade, og immunforsvaret ødelegges. 

Tumører har en svekket vaskularisasjon, som fører til nedsatt nedkjølingsevne, og tumøren vil derfor oppnå en høyere temperatur enn vevet rundt. Cellemembranen til kreftcellene skades, og dens proteiner og enzymer ødelegges, mens de mer motstandsdyktige normalt differensierte cellene ikke tar skade av behandlingen. Krefcellen, som da blir opptatt av å overleve i dette uvennlige miljøet, får redusert sin motstandskraft mot mange typer cellegift.

Alle metabolske prosesser er varmesensitive, og jo høyere temperatur det er, jo raskere vil den metabolske prosessen foregå, og en kan derfor tvinge kreftcellene til å ta til seg mer av krefthemmende/- ødeleggende substanser. 

Ustabile ondartede celler er slik mer varmesensitive enn normale celler, og når da kroppen varmes opp og kreftcellenes temperatur tvinges over sin normaltemperatur, så kan kreftcellene bli sensitive mot behandling som tar sikte på å overbelaste eller hemme en eller flere av deres metabolske prosesser. Varmebehandlingen kan derfor være et gunstig hjelpemiddel i arbeidet med å skille de normalt differensierte cellene fra kreftceller.

I alle kroppens celler finnes et protein som kalles varme-sjokk protein, og varme (badstu) induserer produksjonen av varmesjokk proteinene (HSP-heat shock proteins). Hsp utløser immunologiske reaksjoner som CD8 + T celle spredning, økt cytokin produksjon, og uttrykk for kjemokiner og celle adhesjonsmolekyler. Varme-sjokk proteiner er slik kraftige immunmodulatorer og har mulighet til å fremprovosere både en innat og adaptiv immunrespons mot kreftceller. 

Hypertermi benyttes først og fremst for å effektivisere andre terapiformer, og er et godt hjelpemiddel mot utviklingen av resistente kreftceller, både med tanke på at behandlingen blir mer målrettet, men også med tanke på at man kan benytte lavere doseringer av cellegift.  

Før man setter i gang med varme egenbehandling må man vurdere sin egen generelle helsetilstand, evne til å svette og hjertetilstand. Uansett hvor frisk man føler seg, så bør man ha assistanse ved bruk av høye temperaturer, og respons på varmebehandlingen bør nøye overvåkes så lenge varmebehandlingen pågår. 

Badstu er også nyttig for å fjerne avfallstoffer og giftstoffer fra kroppen, og til å forbedre sirkulasjon slik at kroppens vev og organer får større tilgang på næringsstoffer, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt.

En vil gjerne heve kjernetempraturen, og da hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Midlertidig kapilær sammentrekning hjelper nemlig for å bevare kjernetemperaturen. Tilskudd av DNP og cayennepepper vil også hjelpe til med å heve kroppstemperaturen. 

Esteriske oljer kan smøres på huden for å skape irritasjon slik at det dannes protaglandin D2, som omgjøres til J2, som i sin tur setter igang en rekke krefthemmende prosesser, som blant annet direkte stimulerer til celledød. Tilskudd av niacin vil gjøre samme nytten, man må da typisk ta doseringer som er høye nok for å skape rødhet i huden og den varmestikkende følelsen som kjennetegner bruk av niacin. Dette kan føles ganske ubehagelig første gangen, men det er ikke noe mer enn en vanesak.

Ved å ta tilskudd av quercetin(1g) [1], ascorbate acid(1-3g) og ammoniumklorid(<2g) [1], så gjør man miljøet syrlig for kreftcellene (både intracellulær og extracellulært), som igjen gjør kreftcellene betydelig mindre motstandsdyktig mot varmebehandlingen.

Badstu kan brukes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer, da er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene [1]. Dannelsen av varme-sjokk proteiner gjør hyppigere bruk lite virksomt. For rehydrering kan man bruke asparges tea, og eller elektrolytt drikker.

Disposisjon for malign hypertermi kan være arvelig, og ved familiær forekomst bør lege konsulteres før behandlingen settes i gang. Og turpentine bad skal ikke brukes på dager med badstu. 

Det anbefales å supplere med urter som virker vanndrivende, stimulere blodoløpet, og som stimulerer kroppens egen evne til å svette, slik at kroppen lettere renses for giftstoffer. Kratftigere diuretiske medikamenter er foretrukket, og feberfremkallende medikamenter kan benyttes, men disse bør ikke benyttes uten tilsyn av lege. Videre bør man følge retningslinjene som blir gitt under diettanbefalinger, for en kan fort utvikle mangler ved bruk av vanndrivende urter om en ikke får i seg nok næringstoffer. 

Mulige urter kan være:

  • Svarthyll [1] (N)
  • Løvetann [1] (N)
  • Persille (N)
  • Brenneslerot- /tea (N)

 

Andre synergister og sensibilisatorer som bør vurderes ved hypertermi

  • Artemether [1]
  • Benzaldehyde (N)
  • Dipyridamole (L)
  • Dmso
  • lonidamine (L)
  • Resveratrol

 

 

Benzaldehyde

Benzaldehyde er det samme som bittermandelolje, som vi kjenner som en vanlig smakstilsetning i drikker, godterier, bakverk og marsipan. Den bitre mandeloljen utvinnes fra frøene av bittermandeltreet. Restene etter utpressing av frøene blir blandet med vann og destillert, og dette destillatet kalles bittermandelolje. Dette er stort sett det samme som laetrile uten hydrogen cyanid (blåsyre), og den finnes i de vanlige kildene til nitrolisider: Aprikos, ferskenkjerner, eplekjerner. Den ser ut til å fungere ved hjelp av en rekke mekanismer, men kan først og fremst være en utrolig bra differensieringsagent for kreftrammede, som kan gjøre at kreftcellene mister sin udødelighet. Ved alternative klinikker benyttes den vanligvis sammen med cyclodextrine - et lite syklisk polysakkarid. 

Dens styrke er i behandlingen av plateepiel kreft, og er i slike tilfeller er den et obligatoriske valg. Men den bør ikke brukes ved kreft i mage/tarm, eller sammen med kjemoterapier som også angriper munnen og magen. Det er mindre trolig at den vil være særlig til hjelp ved tilfeller av lungekreft, eller hvis man er hypotyroid. Benzaldehyde ser ut til å være avhengig av kroppstemperatur og kan med fordel brukes sammen med hyperthermia.

Bittermandelolje skal være tilgjengelig via helsekost eller apotek. En teskje inneholder som regel 90 mg benzaldehyde, og anbefalt daglig dosering er maksimalt ett gram. Doseringer i størrelsesorden 60 ml (tre spiseskjeer) av ren bittermandelolje kan være fatale ved at nervesystemet kan svekkes og forårsake respirasjonssvikt. Det anbefales derfor å jobbe med en erfaren behandler ved bruk av denne substansen.

Benzaldehyde er en vanlig reaktant i organisk kjemi, som lett oksiderer til benzosyre. Den reagerer med plast, som vil svelle og mykne. Den lagres derfor i glass, lufttett og mørkt. Den administreres oftest som en slush oralt, eller rektalt, men det kan føre til ekstrem smerte hvis den kommer i kontakt med en åpen lesjon som munnsår, eller sår i mage/tarm, så i slike tilfeller gir gjerne behandleren stikkpiller. 

Bruken av Benzaldehyde bygger på funnene som Dr.M.Kochi og kollegaer rapporterte i en av US National Cancer Institute sine egne behandlingsrapporter. 57 terminale pasienter ble vurdert. Benzaldehyde forårsaket i denne studien en objektiv respons rate på 50%. Syv pasienter oppnådde komplett respons, 29 oppnådde delvis respons, 24 forble stabile, mens 5 fortsatte sitt fremskridende sykdomsforløp. [1]

Dette er eksepsjonelt gode resultater med tanke på at behandlingen heller ikke har noen form for bivirkninger. Og er veldig, veldig mye mer effektivt enn konvensjonelt benyttede metoder. At dette ikke er et offentlig behandlingsalternativ for plateepiel kreft er uforståelig. Spesielt siden kostnadene for en dags behandling ikke overskrider 15 kr. 

I 1990 rapporterte en gruppe forskere med Dr. Tatsumura i spissen lignende resultater som støttet opp om tidligere forskning. De oppnådde 41,7 % respons [1]. I dag vil responsraten være betydelig høyere, da nyere empiri i stor grad har gjort det mulig å målrette behandlingen mot pasienter som empirisk har vist seg å gi veldig god respons (plateepiel kreft).

 

 

Beta glukan

Beta glukaner har i hundrevis av studier vist seg å kunne aktivere immunforsvaret ved å stimulere makrofager og neutrofiler.   

 

 

Budwigdietten 

Hovedelementet i budwigdietten er blandingen linfrøolje/cottage cheese. Og det opplagte svaret på diettens gode resultater er omega 3. Omega 3 er særdeles viktig, da de fleste vil ha en ubalanse i sin fettsyreprofil. Inntak av store mengder transfett, og raffinerte fettsyrer svekker cellemenbranen til alle cellene i kroppen, så her har man som oftest et veldig stort forbedringspotensiale som vil påvirke flere synteseveier fra prostaglandiner til cellulære immunfunksjoner. 

Hovedkomponentene i Budwig dietten er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese(kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø[1]. 

De andre komponentene(vitaminer, mineraler, fytokjemikalier, albumin og fiber) i dietten bidrar også til et vel fungerende immunforsvar, men like viktig er kanskje de matvarene som er ekskludert fra dietten, som lite mettet fett, transfett og sukker.

Tre måneder med fokus på de fem punktene vil holde for å se om man oppnår respons på behandlingen. Ikke sjelden vil man da se at tumørene forsvinner. Dette er en tilnærming bestående av naturlige råstoffer helt uten bruk av kosttilskudd. 

1. Linfrøolje og cottage cheese
2. Budwigs diettforslag
3. Sollys hver dag 
4. Mosjon etter evne
5. Stressmestring

 

 

Buthionine sulfoximine (BSO)

Buthionone sulfoximine er en syntetisk aminosyre som hemmer gamma-glutamylcysteine syntasen, for slik å tømme cellene for glutathione, som er en metabolitt som spiller en viktig rolle i å skulle beskytte cellene mot oksyderende stress, som vil resulterer i en programert celledød fremprovosert av frie radikaler.

 

 

Butyrate 

Butyrate [1] kan med fordel benyttes sammen med artemisinin

 

 

Calcium D Glucerate 

Calcium D Glucerate er den patenterte formen av kalsiumsaltet fra D-glucaric syre. Dette er et naturlig stoff som finnes i mange frukter og grønnsaker, og som har vist seg å hemme et enzym (beta-glukuronidas) som finnes i visse bakterier i tarmsystemet. Beta-glukuronidase er et bakterielt enzym som bryter bindingen mellom kjemikalier samt hormoner som østrogen og glukuronsyren, og hindrer slik utskillelse av disse uønskede elementene, som dermed reabsorberes tilbake inn i kroppen. En av de viktigste virkemidlene kroppen har for å fjerne giftige kjemikalier samt hormoner er nemlig ved å feste glukuronsyren til dem i leveren, for deretter å utskille dette komplekset via gallen. Et høyt aktivitetsnivå på beta-glukuronidase enzymet er derfor blitt forbundet med økt risiko for ulike kreftformer, og da spesielt hormonavhengige kreftformer som bryst-, prostata- og tykktarmkreft. 

 

 

Curcumin

Curcumin er et ekstrakt fra krydderet gurkemeie. Curcumin utgjør bare 3-5% av gurkemeien, og er fettløselig, så det vil ikke fungere å lage flytende ekstrakt (tea). Ved bruk av curcumin benytter man seg derfor av andre typer ekstrakter, og da gjerne sammen med piperine. Piperine er et ekstrakt fra pepper som vil stimulere kroppen til å absorbere mer curcumin(knust sort pepper vil til en viss grad fungere)[1]. Curcumin kan være hardt for magen, så en bør gradvis øke doseringen til en ligger på 6-8 g per dag. Ved mageproblemer kan man se i retning av liposomal curcumin. 

Curcumin er en parp hemmer, og inntak av 6-8 g med curcumin vanskeliggjør prosessen kreftceller benytter for å reparere sin DNA, DNA`et forblir dermed ødelagt, og kreftcellens syklus blir forstyrret slik at kreftcellen til slutt dør, uten evne til videre celledeling. Curcumin er også sterkt innflammasjonsdempende, men har også en rekke andre krefthemmende og kreftødeleggende egenskaper. Ved bruk av curcumin kan man forvente å hemme videre utvikling over en kortere, eller lengre periode, så dette er et ekstrakt som de fleste kreftrammede bør benytte seg av. Og i kombinasjon med andre ekstrakter som påvirker andre deler av kreftutviklingen vil dette være et veldig godt virkemiddel. 

Ved tilstedeværelsen av motstandsdyktige infeksjoner, så bør en vente med å benytte curcumin til disse er tatt hånd om.  

Curcumin blir vanligvis benyttet sammen med genistein.

Curcumin fører til resistens mot arsenikk som er et verdifullt hjelpemiddel ved hurtigvoksende langtkommende tilfeller, og som er en av få substanser som da kan snu den terminale utviklingen. Så om man har tenkt å benytte seg av alternative klinikker som benytter seg av dette alternativet, så bør en altså holde seg borte i fra curcumin. NAC og niacinamide er to andre alternativer som da heller ikke bør benyttes.

 

 

Dipyridamole

Lancet (1985 Mar 23;1:693) om behandling av melanoma med dipyridamole. Tretti melanoma pasienter ble medisinert med dipyramole over en periode på 11 år. Av dem hadde 26 med Clarks nivå IV sykdom en fem års overlevelse på 74% sammenlignet med en forventet (i Storbritannia) 32%. 

Dipyridamole har klinisk vist seg å kunne gi gode resultater ved de fleste typer kreft, og er derfor å anbefale i de aller fleste tilnærminger. 

 

 

Genistein /ekstrakt fra fermenterte soyabønner

En av de mest verdifulle kreftbekjempende matvarene som finnes er fermenterte soyabønner. Fermenterte soyabønner besitter så mange forskjellige kreftbekjempende egenskaper at det vil være vanskelig å si helt spesifikt hvilke egenskaper som i hvert tilfelle vil være utslagsgivende. Men genistein fungerer bredspektret og er blitt omtalt som immunstimulerende, antiviral, antibakteriell, antiinflammatorisk, antiangiogenes, osv, osv. Av den grunn blir det ofte anbefalt i behandling av de fleste typer kreft. Genistein har fremmet programmert celledød hos så å si alle kreftceller som er blitt testet, og ved søk i pubmed vil en finne nærmere 7000 vitenskapelige artikler som omhandler denne kreftbekjempende matvaren. Genistein inneholder også kjente kreftbekjempende bestanddeler som beta glucan og IP6, som vil bli beskrevet for seg selv.

Men genisteins kanskje mest kjente egenskap er dens virkning som forløper til østrogen; ved å bind seg til østrogenreseptorene evner genistein å blokkere opptaket av østrogen ved tilfeller av for mye østrogen, eller bidrar med østrogen i tilfeller der det er for lite. Grunnet en høy bestanddel fytoøstrogen, bør personer med østrogenreseptor positive krefttyper trolig ikke bruke genistein. Dette gjelder spesielt postmenopausale kvinner.

Ved bruk av mye antibiotika, kan en med fordel benytte seg av probiotika for å øke dens effektivitet. Genistein beskytter også mot kjemoterapiens uheldige bivirkninger, og fungerer utmerket i behandling og forebygging av underernæring, da den inneholder konsentrerte mengder med lett opptakelige proteiner. Det anbefales ellers å holde seg unna koffein ved bruk av genistein, da koffeinet hemmer isoflavonene. 

Genistein blir vanligvis benyttet sammen med curcumin.  

 

 

Glutamin

Glutamin brukes primært som støttebehandling ved bruk av konvensjonell kjemoterapi(cellegift), der glutamin hjelper til med å hindre utvikling av resistente kreftceller, som så ofte er tilfelle ved tradisjonell kjemoterapibehandling. Glutamin hindrer og beskytter også tarmveggene fra å ta skade fra kjemoterapien, noe som er veldig viktig da dette er en absolutt nødvendighet for å kunne opprettholdet et normalt fungerende immunforsvar. Polynevropati som er en annen vanlig bivirkning av kjemoterapi vil også kunne motvirkes ved bruk av glutamin.

Opp til 50 g daglig er anbefalt på dager med kjemoterapi(cellegift).

Grunnet manglende studier og kliniske erfaringer så benyttes glutamin sjelden i alternative tilnærminger. Unntakene er ved kraftig vektreduksjon(cachexia), eller ved ødelagte tarmvegger etter bruk av konvensjonell kjemoterapi. Forskningen ser allikevel ut til å gå i favør av glutamin som et mulig valg i en alternativ tilnærming. Anvendelsesområder kan være ved et svekket immunforsvar, da glutamin i kroppen fungerer som støtte for alle normale cellulære funksjoner. Det er også grunn til å anta at glutamin kan virke direkte hemmende for visse krefttyper.

Det er også blitt observert spontan helbredelse etter bruk av høydose glutamin, så det er absolutt et interessant supplement, men det er som sagt for lite viten til at man på et generelt grunnlag kan anbefale bruk av glutamin ved valg av alternative tilnærminger. 

 

 

Hoxsey

Hoxsey skal være spesielt bra for melanoma & andre typer hudkreft, lymform, leukemi, og enkelte tumører i hjernen (glioma & strocytomas). Mange kreframmede har opplevd at hoxsey har vært et kurativt alternativ.

Tomater, eddik, syltet mat, alkohol, gris, salt, kullsyreholdige drikker, og raffinert korn er matvarer som det anbefales å avstå fra ved bruk av hoxsey. Hoxsey er ikke kjente for å innvirke på annen behandling, og det tar typisk et par uker for å se merkbare forbedringer.

Hoxsey inneholder rødkløver, som har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke hoxsey. 

 

 

Humle

Humle har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke denne urten.  

 

 

Intravenøs vitamin-c (IVC) [1, 2, 3]

Konvensjonell intravenøs vitamin-c (IVC) er i de fleste tilfeller ikke en potent nok behandlingsform for å reversere sykdomsutviklingen, og har i enkelttilfeller også vist seg å trigge vekst hos kreftceller. Tilsetter man derimot menadione og b-6, så har man et veldig potent alternativ, som også er så godt som fri for bivirkninger. Dette vil alene ikke være en kurativ behandlingsform, men heller noe man benytter i tilfeller der kreften har kommet såpass langt at man umiddelbart søker å få den under kontroll. Tilnærmingen vil altså ikke skille seg ut i fra konvensjonell cellegift ved andre måter enn at den er så godt som fri for alvorlige bivirkninger. 

Mekanismene bak høydosert IVC sin virkning på kreftceller er dens virkning som pro-oksidant, og IVC kan dermed med fordel benyttes sammen med alle de vanlige kjemoterapistrategiene; både høydosert og IPT. For å virkelig potentere behandlingen kan en benytte menadione for å resirkulere DHA tilbake til ascorbate, men menadione bør ikke brukes hvis man har alvorlige sykdomstilstander i blodet, eller de bloddannende organene.

Høydosert (75-100g) IVC virker ved at den kan generere hydrogenperoksid inne i kreftcellen. Enzymet katalase korrigerer dette veldig raskt, men ofte vil kreftceller være sensitive for denne tilnærmingen, da de kan forventes å ha lave nivåer av katalse, og høydosert IVC vil da kunne ødelegge kreftcellene. Enkelte kreftceller kan derimot ha normale nivåer av katalase, som er en av grunnene til at vanlig bruk av IVC også kan gi liten, eller ingen effekt, men også i tilfeller føre til vekst hos et på forhånd uvisst antall kreftceller. Hovedårsaken til manglende respons på behandlingen er allikevel for lave doseringer og for lange intervaller mellom hver behandling.

Vitamin-c er et reduserende sukker med en veldig lik struktur som glukosen som den blir utvunnet fra. Kreftceller har et høyere antall glukosereseptorer i cellemembranene, som gjør at vitamin-c vil kunne oppnå en fem ganger høyere konsentrasjonen i kreftcellene enn det den vil i de normale cellene. Ikke overaskende har derfor IVC vist seg å fungere veldig bra sammen med en IPT tilnærming. Hypertermi kan videre brukes for å potensiere behandlingen. Innenfor en slik ramme vil tilnærmingen kunne brukes med gode resultater ved de fleste krefttilfeller, og uten de uheldige bivirkningene som man vil se ved de konvensjonelle behandlingsalternativene.   

Vitamin-c kan gi hemolytisk anemi hos visse individer (menn med afrikansk avstamning har ofte denne mangelen) med mangel på glukose-6- fosfatdehydrogenase, så en bør testes for dette før en setter i gang behandlingen. 

 

 

IPT 

IPT står for insulin potensiert terapi. Her blir insulin gitt pasienten slik at blodsukkeret faller, veldig lave doseringer med kjemoterapi blir så gitt intravenøst sammen med en stor dose glukose. Slik utnytter man kreftcellenes appetitt på glukose til å lure kjemoterapien inn i kreftcellene sammen med glukosen. Det gunstige med denne terapiformen er at man kan benytte så lave doseringer med kjemoterapi at det ikke vil virke ødeleggende på kroppens immunfunksjoner, som er problemet med bruk av konvensjonell kjemoterapibehandling.  Glukosen som benyttes vil surne blodet og dette vil skape synergi med hypertermi som vil potentere denne terapiformen.  

Det er viktig å ikke overdrive bruk av IPT, så en gang i uken er anbefalt (med totalt 60 behandlinger), og det er anbefalt å bruke så lave doseringer som mulig (12-15% er en dosering liten nok til at den ikke vil virke immunødeleggende, og er en dosering som minimerer risikoen for å utvikle resistente kreftceller). For kreft i tidlig stadie som f. eks brystkreft, så vil denne tilnærmingen levere nært opp til 100% remisjon, men ved terminale tilfeller vil en sjelden oppnå noe annet enn midlertidig lindring. Så som alt annet må denne terapiformen være en del av en større helhetlig strategi.

 

Ved aggressive kreftformer vil denne tilnærmingen trolig ikke gi særlig effekt, og vil trolig kun føre til utvikling av resistente kreftceller, uten at en greier å redusere tumørbyrden.

 

 E

n rekke klinikker i Tyskland, USA og Mexico bruker denne terapiformen med stor grad av suksess. En kan selv gjøre noe lignende ved å faste før kjemoterapibehandlingen, for så å hive innpå med druesukker og annet som kan heve blodsukkeret mest mulig under administrasjon av selve kjemoterapien.  

 

  • Andre mindre giftige kjemoterapistrategier er ion trapping, chronotherapy [1] og/eller metronomic dosing of cytotoxic drugs [1]

 

 

Kakeksia 

Personer som lider av kakeksia går kraftig ned i vekt og mister appetitten, og som et resultat av dette blir de svake og utslitte. Kakeksia er et syndrom der hvor både fett og muskler svinner hen i forbindelse ved langtkommet- og metastatisk kreft. Det er en litt uklar tilstand, men det er klart for oss at det er en kompleks metabolsk forandring i kroppen, som trigges av inflammatoriske signalmolekyler som (tumornekrosefaktor, gamma-interferon, cachectin, interlukin1 og interlukin6)  tumørene skiller ut. 

Inflammasjonshemmende tilskudd som curcumin og fiskeoljer m.m har vist seg å kunne hjelpe, men det er tilskudd med de fire aminosyrer Glutamine, Arginine, Ornithine og Cysteine, som har vist seg å være det beste alternativet for å stoppe kraftige ukontrollerte vekttap.

Arginine og ornithine kombineres for å hindre muskeltap. Aminosyrene hjelper også leveren med å avgifte ammonium, og de hindrer eller hemmer skader på vev ved bruk av kjemoterapier og/eller stråling (forbrenning). Glutamin benyttes først og fremst for å hindre skader på mage og tarm, men glutamine er også en byggesten i glutaion som er kroppens naturlige reserve av tioler, som kroppen bruker som antioksidanter, og som også binder seg til visse kjemikalier slik at kroppen kan skille dem ut av kroppen. Cysteine vil virke direkte hemmende på muskeltap, er en byggesten i glutation, og inngår også i dannelse av hår, negler og hud.  

Man begynner her på høye doseringer for så å trappe gradvis ned til en vedlikeholdsdoseing. Negative bivirkninger fra kjemoterapi- og strålebehandling vil da kunne holdes på et absolutt minimum. 

Det er viktig å legge seg på merke at man kan komme i en situasjon der det er viktigere å bare få i seg noe næring enn å absolutt følge diett anbefalingene, men diett anbefalingene bør også følges ved kakeksia om mulig. 

 

Kobber 

Kobber er essensielt for et vel fungerende immunforsvar, men tilskudd av kobber vil også kunne stimulere til nydannelse av blodårer til en ondartet lesjon (angiogenese). Benytter man seg av en anti-angiogenese tilnærming, så tar man da typisk ikke tilskudd av kobber. I de fleste tilfeller vil et godt kosthold holde for å få i seg nok kobber.

 

 

Kronoterapi (Chronotherapy)

Kronoterapi er definert som koordinasjonen av biologiske rytmer med medisinsk behandling. 

Medisiner og kosttilskudd sin virkning i kroppen kan påvirkes av stoffskiftets naturlige sykluser. Derfor har man begynt å gi medisiner og kosttilskudd på bestemte tider i døgnet for å forsterke deres effekt og for å redusere bivirkninger. Nesten enhver kjemoterapi man mottar vil nemlig ha sin optimale tid for administrasjon. Det er på denne tiden stoffet vil være mest effektiv i bekjempelse av kreftceller, og minst giftig for sunne celler. Kliniske studier av eggstokk-, nyre-, bryst-, og leverkreft har vist at kjemoterapier som er blitt gitt på optimale tider av døgnet ofte fører til betydelig bedre respons. Dette er av nyere viten som en ikke kan forvente en medisineren kan hjelpe en med. Ledende medisinske miljøer benytter seg av denne metoden, så noen enkle søk på kjemoterapien en benytter skal kunne gi svar på dette. 

 

 

 

Laetrile 

Ralph W.Moss om laetrile og Hans Nieper 

 

 

 

 

Se Benzaldehyde

 

 

 

 

 

 

Matvarer som er krefthemmende og kreftødeleggende

Agurk, aprikoskjerner [1234], artisjokk, asparges, avocado[1], blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær[1], bringebær (sorte), brokkoli[1], brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, havre (kokt), heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, kiwi, koriander, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte)[1234]linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir [1], linser, mandler (bitre)[12], mangold, moreller, multe, natto, papaya, pepperrot, persille, quinoa, reddik, ris (små mengder økologisk brun), rødbeter, selleri, sellerirot, sitron, sopp, spinat, spirer[1], tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter. [1]

Dette er ideelle matavarer å spise, og jo mer hurtigvoksende og fremskridende diagnosen er, jo viktigere er det å holde seg til disse matvarene. Små unntak kan gjøres, men i moderasjon. Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig[1].

Budwigdietten kan være et godt utgangspunkt for den øvrige dietten, det for å forsikre seg om at en ikke får for lave nivåer av albumin.

 

Metformin 

 [....]

 

Newcastle virus 

Kreftbehandling ved hjelp av Newcastle virus disease springer ut av observasjonen den ungarsk-amerikanske forskeren Dr. Laszlo K Csatary gjorde i 1970. Da kom han over en hønseoppdretter som gjennomgikk en komplett remisjon fra sin magekreft under et utbrudd av en Newcastle virus epedemi blant hønsene hans. Basert på denne observasjonen ble det gjort små skala studier med ikke-patogene Newcastle vibrio på terminale kreftpasienter. Virusterapien viste seg raskt å gi gode resultater.

Dette tilfellet var ikke enestående da en rekke leger også tidligere hadde observert lignende interessante fenomener blant sine pasienter: Pasienter som hadde fått påvist kreft, og som tilfeldigvis hadde en virusinfeksjon ble observert å friskne til og kunne i tilfeller oppleve en remisjon fra sine symptomer. 

Ved en akutt infeksjon så minsker man også risikoen for å utvikle kreft senere i livet. Historien har vist oss at når antallet infeksjonssykdommer reduseres, så får man en tilsvarende økning i krefttilfeller med et 10 års etterslep [1]. En akutt infeksjon vekker nemlig immunforsvaret fra sine daglige vedlikeholdsoppgavene og over i en modus der det samler troppene for å bekjempe ulumskheter. Når immunforsvaret bekjemper en akutt infeksjon, så vil det faktisk også være i stand til å hemme tumør vekst og aktivt ødelegge kreftceller.

Newcastle disease virus er vanligvis antatt å være et fugleinfluensa, men det kan også infisere mennesker. Selv om NDV potensielt kan være dødelig for fugler, vil viruset bare føre til lettere sykdom hos mennesker.

Ved å infisere seg med NDV så søker man å gjøre kreftcellene synlige for immunforsvaret og/eller å stimulere immunforsvaret til å angripe kreftcellene. En stor andel kliniske studier har blitt gjennomført med gode resultater, men det er ennå ikke gjennomført noen randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studier med tanke på kommersialisering. NDV vurderes derfor ikke som et mulig behandlingsalternativ blant ortodokse konvensjonelle medisinere.

I likhet med andre virus, infiserer NDV celler (kalt vertscellene) og bruker disse cellene til å gjenskape (lage kopier av) seg selv. Forskerne er spesielt interessert i NDV fordi dette viruset formere seg betydelig raskere i menneskelige kreftceller enn i de fleste normale menneskelige celler og viruset har den egenskapet at det kan drepe, eller markere kreftcellene, mens det forlater de normale cellene nesten upåvirket, og av denne grunnen blir viruset studert som en gunstig behandling for kreft.

Kreftcellene brytes ned eller merkes i det minste av viruset på en slik måte at de kan identifiseres og dermed ødelegges av immunsystemet. Viruset aktiverer også immunceller til å skille ut signalstoffer som aktiverer hele immunsystemet. Feberen som følger med injeksjonen klargjør også det spesifikke og ikke-spesifikke immunsystemt for kreftcellene som synliggjøres etter hvert som viruset sprer seg i kroppen.

En inflammasjon fører først til en mykgjøring og hevelse av tumøren. Hos tumørmarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker,eller noen ganger måneder vil se nedgang etter hvert som tumøren løses opp av immunsystemet. Et lignende bilde ses i pasientens velvære. Man vil i begynnelsen typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene. En vil derfor gjøre klokt i å gjennomføre støttende tiltak for kroppens avgiftningsorganer (lever/nyrer). 

En plausibel (men ennå ikke bevist) forklaring på virusets virknignsmekanisme kan være knyttet til mangler i kreftcellers interferon-system. Interferon er et naturlig anti-viralt stoff som fungerer som kroppens første forsvarslinje mot virus. I motsetning til aktivering av immunsystemet og produksjon av antistoffer, aktiveres Interferon systemet umiddelbart etter at infeksjonsprosessen har funnet sted, og hemmer slik den selv-reproduserende virale prosessen. Kreftcellers svekkede interferon-systemet ser slik ut til å kunne gjøre kreftcellene utsatt for virusinfeksjoner av typen NDV.

Dette viruset gir derfor grobunn for optimisme ved at det fremstår å kunne være et ideelt cytostatika: alle kreftceller er berørt, mens sunne menneskelige celler er spart. Hvis kreftforløpet har kommet et godt stykke på vei vil en "vaksine" ofte bli for svak som enebehandling, og man bør derfor kombinere den med andre ikke- immunhemmende behandlingsalternativ for å oppnå ønsket effekt.

Newcastle virus disease er altså sjelden kurativt, men NVD blir typisk brukt daglig i en startfase for å redusere og hemme tumørene nok til at de kan kontrolleres av annen behandling.   

 

Klinikker som tilbyr denne behandlingen er:

 

 

Oleander 

Instruksjon for bruk av Sutherlandia OPC: Start med å ta en kapsel til frokost i to dager. Øk doseringen ved å ta en kapsel til frokost og en til lunsj i de to påfølgende dagene. Ta så to kapsler til frokost og lunsj i en måned. Hvis en da ikke oppnår bedring, så kan en øke doseringen til tre kapsler til frokost og til lunsj i to måneder.    

 

 

Omega 3

De essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er også forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som brukes til å regulere kroppens immunfunksjoner, koagulering av blodet, og andre kroppsfunksjoner. En ubalanse i forholdet mellom de essensielle fettsyrene kan hemme kroppens evne til å regulere inflammasjoner, og føre til et svekket cellulært immunsystem (hvite blodlegemer og spesialiserte immunceller), og kan dermed være en underliggende årsak til et svakt immunforsvar.

Det vanligste er at man har en alt for stor andel av omega 6 i forhold til omega 3. Dette kan man korrigere ved å ta 1-6 spiseskjeer med linfrøolje daglig. Etter 3-4 uker vil blodcellene ha oppnådd riktig balanse, men man er avhengig av å en tilpasset diett og å ta tilskudd av linfrøolje i flere år før kroppen som sådan vil oppnå riktig balanse. For å virkelig sette igang prosessen så kan man i en startfase benytte seg av en dosering på opp til 16 spiseskjeer i døgnet.

Enkelte kan ha problemer med å konvertere ALA fra linfrøoljen til EPA og DHA, så hvis ikke betennelsestilstander bedres, eller huden ikke blir myk og fin, så bør en få tatt en fettsyreprofil for å få bekreftet om dette er tilfelle. Linfrøoljen kan da erstattes med tilskudd av fiskeoljene EPA og DHA.

Ved å supplere med 3 ss (30 g) fiskeolje per dag i en måned, i tillegg til de 6 + ss med linfrøolje, så vil en kunne skape synergier, og dermed hurtigere få ned betennelsestilstanden. 

Linfrøoljen oppnår best opptagelighet ved å blandes med cottage cheese, eller kefir, som i Budwigdietten [1]. Inntaket av linfrøoljen bør heller ikke skje på samme tidspunkt som fiskeoljene. Regelen er minimum 1 1/2 time i fra hverandre.

For å opprettholde riktig balanse i forhold til omega 6 fettsyren GLA(gamma linolenic acid), så bør en daglig supplere med 1-4 g GLA(agurkurt er en billig og bra kilde til dette).

For å oppnå ønskede resultater er vil det være helt nødvendig å holde seg borte fra matvarer (Kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker, chips, osv, osv.) som hindrer kroppen i å oppnå rett fettsyrebalanse. 

Interaksjoner kan være om man benytter blodfortynnende medikamenter, eller har en operasjon i vente. Mennesker med svekket bukspyttkjertel kan trenge tilskudd av lipase for å greie å bryte ned fettsyrene, mens mennesker som produserer lite galle, kan trenge tilskudd av galle i form av f. eks oxbile. Mennesker med for lite albumin vil også ha problemer med å nyttiggjøre seg av omega 3. En løsning som har vist seg å fungere bra i alle tilfeller er å blande linfrøoljen med økologisk cottage cheese i form av Budwigdietten [1]. Dette er en veldig god løsning som har hjulpet utallige kreftrammede.

Enkelte som ikke har fått orden på kosten sin kan i en startfase benytte seg av 200-500 mcg krom fire ganger daglig for å stabilisere blodsukkeret, slik at insulinet ikke hindrer kroppen i å lage EPA, som er så viktig for å kunne regulere inflammasjoner.

 

 

Oxygen multistep therapy (OMT)  

Ved å ta på seg en maske med oksygentilførsel vil man øke "normal" oksygendistribusjon med 40%, mens man i områder som har vanskeligheter med å ta opp oksygen fra de røde blodcellene vil heve oksygentilførselen betydelig mer. Men for å ta opp så mye oksygen som mulig gjør man lette øvelser for å heve metabolismen mens den ekstra oksygen er tilgjengelig. 

Ved omt puster man 90% eller renere oksygen mens man gjør lette fysiske øvelser. Dette vil føre til en betydelig økning av av oksygen i blodplasma og de røde blodcellene . Prosedyren vil øke mengden av oksygen i lungene som igjen presser oksygenet ut lungearterien, som så frakter dette helt ut i kapillærene. Prosedyren setter i gang sirkulasjonen, og sikrer dermed økt oksygentransport, og oksygentrykket i venene stiger så etterhvert som mer og mer oksygen kommer inn via venene. Økningen gjenoppretter transporten av oksygen til cellene som omgir de små kapillærene, og de kan igjen gjenopprette normaltilstand og fritt frakte oksygen og næringsstoffer til sykelige vev og organer.

Prinsippene bak omt har blitt benyttet av tyske medisinere siden 1950-tallet, så dette er en godt kartlagt behandlingsform, som sammen med hypertermi kan gi dramatiske forbedringer for kreftrammede. Omt vil derfor være et veldig godt virkemiddel som støtte for de fleste konvensjonelle og ukonvensjonelle kreftstrategier. Typisk benytter man seg av en rekke tilskudd og medisiner for å forsterke effekten av behandlingen. En halv time før prosedyren begynner tar man derfor en kombinasjon av medisiner og kosttilskudd som skal hjelpe kroppen med å ta opp og nyttegjøre seg av oksygenet. De vanligste tilskuddene vil være thiamine (30mg), quercetin, dipyridamole (75mg), orotic acid, magnesium orotate, og pangamic acid.  

30 minutter etter at man har tatt kombinasjonen begynner man med lette fysiske øvelser. Dette gjøres i minimum 15 minutter mens man puster oksygen via en høykonsentrasjons oksygenmaske med en strømningshastighet på 10 liter i minuttet. Er man i god fysisk form kan man strekke ut de fysiske øvelsene i opp til to timer, man bør da heve intensiteten opp mot et komfortabelt maksimum hvert tyvende minutt for å oppnå maksimal effekt av behandlingen, men da med en gjennomstrømningshastighet på fire til seks liter i minuttet. Dette kan gjøres hver dag i opp til 18 dager, og anbefales alle kreftrammede som har mulighet til å gjennomføre en slik prosedyre. Kreftrammede som er i dårlig fysisk form kan starte rolig, for så å forlenge prosedyren etter hvert som forbedringene melder seg.

Prosedyren krever en oksygenkonsentrator som en bare kan få med resept fra lege, men disse levere ikke den gjennomstrøningshastigheten og renheten som kreves ved intensivprosedyren (15 min), men er fine å bruke ved øvelser på opp til to timer. Kortere varianter av prosedyren krever en oksygentflaske som kan anskaffes via en lokal gassdistributør (AGA/YARA). Går en til privat anskaffelse må en forsikre seg om at distributøren leverer gass som er egnet til menneskelig konsumpsjon, som vil si at de benytter samme kompressor og filter som ved medisinsk bruk.

Retningslinjer:

  • Bruk av ren oksygen skal aldri overstige en varighet på 15 minutter
  • Med en oksygenkonsentrasjon på 60% så kan man gjennomføre økter på opp til 6 timer. 

Det er også en rekke retningslinjer vedrørende oppbevareing som man bør sette seg inn i, men denne informasjonen er lett tilgjengelig fra valgt gassdistributør. Dette er ikke ulikt oksygenbehandling som blir tilbudt kols-rammede, så det kan være en ide å ta kontakt med en lege som er spesialist på lungesykdommer. 

 

 

Pau d`arco

Pau d`arco, eller taheebo som er navnet på treet som denne barken kommer i fra, har blitt brukt i mange hundre år av indianerene i Amazonas. Vestlig urtemedisin rangerer denne barken som kanskje det enkeltstående mest potente virkemiddelet man har i behandling av kreft. Pau d`arco skal være veldig effektiv ved de fleste typer kreft, og barken ser ut til å skape synergier med de fleste andre tilskudd/metoder, noe som gjør at pau d`arco kan anbefales til alle kreftrammede, også de som velger å benytte seg av konvensjonell medisin.

Pau d`arco er immunfremmede ved å fungere antibiotisk, fungistatisk, fungicid, antiviralt, smertedempende, og antiparasittisk. Barken inneholder også Lapachol som har direkte kreftødeleggende egenskaper.

Det er store kvalitetsforskjeller blant de ulike typer pau d`arco bark som blir tilbudt. Den av høyest kvalitet skal være malt bark fra artene Avellenedae eller Impetiginosa, og en god tilbyder er http://www.pau-d-arco.com/.

Pau d`arco er klassifisert som legemiddel og skal være mulig å kjøpe på resept, men ingen leger i Norge forventes å kunne skrive ut dette, da de ofte får problemer med legemiddelverket ved hentydning til preferanse av ikke markedsførte produkter.

Av den grunn det ikke er lov til å importere legemidler fra USA, så må man enten finne en god kilde som holder til innenfor EØS, eller man kan få sendt barken til et postcenter i Sverige, for så å hente den der.

Doseringen må være høy (5 ss daglig), så man må drikke ekstrakt av barken jevnt og trutt gjennom hele dagen. Grunnet de sterke krefthemmende egenskapene til pau d`arco er det ikke noe problem å bruke godt med sukker i dette flytende ekstraktet. Klyster med et veldig sterkt pau d`arco ekstrakt kan også med fordel benyttes i de tilfeller der dette måtte være passende.

Barken må kokes, eller lages tinktur av, for varmt vann vil ikke være tilstrekkelig nok til å trekke ut virkestoffene av den. Ideelt bør det lages et ekstrakt som så blandes med DMSO.

Niacinamide kan med fordel benyttes sammen med Pau d`arco [1, 2, 3] i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm-, og prostatakreft[1].

 

 

Rødkløver 

Rødkløver har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke denne urten. 

 

 

Sanguarine / Bloodroot / Blodurt 

Bloodroot som på norsk heter blodurt har en lang og respektfull historie å vise til ved bruk i kreftbehandling. Det vanlige er å starte med den anbefalte doseringen på boksen, for så å sakte øke doseringen over de nærmeste ukene til en får forgiftningssymptomer som; en veldig tørst, og/eller mage-/tarm problemer. Får man slike symptomer, så senker man doseringen litt, og da har man funnet maks dosering. Blodurt bør alltid være en del av en større helhetlig strategi.

Virkestoffet i blodurt er sanguarine som dreper kreftceller ved å forstyrre deres evne til å opprettholde et nødvendige nivået av glutathione for å kunne overleve, og kreftcellene dør da av oksyderende stress. Normale celler er mer motstandsdyktige, og trenger ikke samme nivåer av glutathione for å overleve, men grunnet den negative virkningen på normale celler, så skal ikke sanguarine brukes preventivt. Det er også studier som viser at sanguarine øker dannelsen av reaktive oksygen radikaler (ROS) i kreftcellene, og når da antioksydantforsvarssystemene (glutathione) i kreftcellen er blitt hemmet, så vil sanguraine kunne skade kreftcellen nok til at celledød inntreffer, men her mangler ennå studier for å kunne konkludere.

Sanguarine er veldig effektiv i å tømme kreftcellene for glutathione. I en konsentrasjon på 5 microM, så senker sanguarine nivået av glutathione med 50% i cellen i løpet av et minutt, og etter fem minutter er cellenivået av glutathione redusert med 20-30%. Bruk av antioksidanter vil ikke i nevneverdig grad greie å innvirke på denne prosessen. Dette betyr at om man vil benytte kjemoterapi som hovedtilnærming, så kan man ta så mye antioksidanter man vil såfremst man benytter seg av sanguarine på dager med cellegift. Er kreftlegen dyktig så benytter han/hun seg av Buthionine sulfoximine [1] (L), som vil gjøre sanguraine overflødig.

Sanguarine kan være sterkt for magen, så doseringen må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. 

 

 

Selen 

800-1200 mcg benyttes. Høyere doseringer har i enkelttilfeller vist seg å kunne være kurative. 

 

 

Tagamet (Cimetidine) [1]
 
Tagamet har vist seg å besitte en rekke egenskaper som har vist seg å gi gunstige virkninger ved mange forskjellige typer kreft. Tagamet er en billig generisk medisin som er tilgjengelig på nettapoteker, eller fra fastlegen, og kan benyttes preventiv ved mistanke om kreft, men kan også i seg selv være en meget effektiv behandling. I tilfeller av melanoma har den har vist seg å være et særdeles godt alternativ, men den er først og fremst obligatorisk i tilfeller av endetarmskreft.  Andre typer kreft vil også kunne ha nytte av tagamat, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
 
Tagamets egenskaper mot kreft tror man først og fremst kommer av dens evne til å  stimulere immunfunksjoner (fremmer den kreft drepende synteseveien Th1), dens funksjon som antihistamin, evnen til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner og evnen til å stimulere penetrasjonsevnen til de hvite blodcellene (trolig ved hjelp av evnen til å undertrykke de immunhemmende kjemikaliene som produseres av kreftcellene). I kliniske studier med pasienter som har langtkommet tykktarms- og endetarms kreft har Tagamet også vist seg å kunne gjenopprette normal NK aktivitet etter operasjon.
 
Tagamet kan dramatisk øke halveringstiden til en rekke substanser grunnet dens evne til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner. Dette kan være positivt ved at den har evne til å potentere en rekke kjemoterapier, og andre substanser som oleander og mebendazole, men det er i denne sammenheng verdt å merke seg at tagamet også i enkelttilfeller kan skape farlige synergier, da blandingen med enkelte kjemoterapier fort kan bli farlig potent. 
 
Hovedsakelig vil bivirkningen til tagamet være dens evne til å virke syredempende, og dermed hemme fordøyelsesprosessen, men dette kan lett forhindres ved å ta tilskudd av fordøyelsesenzymer. Levern bør forsiktighets skyld overvåkes ved bruk over lengre perioder, men tagamet skal vanligvis ikke på kort sikt kunne føre til leverskader, såfremt en ikke fra før har iboende betennelsestilstander i leveren.  Tagamet kan også hemme opptaket av enkelte antikoagulerende medikamenter, men ut over dette er tagamat et trygt medikament uten alvorlige bivirkninger. Allikevel anbefales det at en tar hver 5-6 uke fri fra medikamentet. 
 
Doseringen økes gradvis fra en tablett per dag til 4 per dag (1,000 mg). 
 
Tagamet kan skape synergier ved bruk av oleander og mebendazole, og mariatistel kan benyttes for å for å gi støtte til leveren, da tagamet over tid kan virke nedbrytende på leverfunksjonen. 
 
 
  
 

Trampoline

Ved å "hoppe" forsiktig på en trampoline, så hjelper en til med å frakte avfallstoffer fra cellene ved at det setter i gang sirkulasjon i lymfesystemet, og en styrker på den måten immunforsvaret.

 


 

Vaksine "Autologous" 

Ved operasjon bør det være obligatorisk å ta vare på tumørvev for å finne individuelle tumør markør antigener slik at en kan lage en individuell vaksine. Dette er såpass enkelt at et hvert sykehus med  eget immunologi laboratorie skal kunne klare å gjøre dette.

 

Vaksine "Coley's Toxins (Mixed Bacterial Vaccine [MBV])"

Det moderne navnet på Coley`s toxins er mixed bacterial vaccine. Døde sykdomsfremkallende mikroorganismer i form av gram-positive og gram-negative bakterier ved navn Streptococcus pyogenes og Serratia marcescens blir i denne tilnærmingen gitt til pasienten for å provosere frem en immunreaksjon i form av en terapautisk feber som i seg selv ikke vil være høy nok til å direkte drepe kreftceller, men den forårsaker en kraftig immunrespons i form av at kroppen da produserer et stor antall cytokiner. 

Feber, frysninger, svette, og hodepiner er bivirkninger fra behandlingen, men bivirkningene er milde i forhold til bruk av kjemoterapi. Og etter millioner av injeksjoner ser Coley`s toxins ut til å forlate ulike organsystemer og vev i kroppen i en likeverdig, om ikke bedre tilstand, enn før påbegynt behandling. 

Spontan tumør remisjon etter bakterie-, sopp-, og virusinfeksjoner er jevnlig blitt rapportert de siste hundre årene, men vår viten rundt dette strekker seg helt tilbake til egyptiske medisinske skrifter 1500 år før kristi fødsel. Coley var en kirurg ved New York Memorial Hospital som opplevd at en av hans terminale kreftpasienter hadde blitt helt fri for kreft etter en alvorlig bakteriell infeksjon. Dette trigget Coley til å utvikle en bakteriell vaksine mot kreft, og han opplevde raskt at fremprovisasjonen av feber var avgjørende for tumør remisjon, og at enkelte langtkommende krefttilfeller, som selv i dag anses som uhelbredelige responderte, og noen ganger ble satt inn i langsiktig varig remisjon grunnet den bakterielle vaksinen.

Dette er en "bivirkningsfri" ikke-patenterbar tilnærming som har gitt gode resultater i et titalls studier, men grunnet manglende økonomisk incitament er det ennå ikke gjennomført noen randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studier som er påkrevd for at det norske helsevesenet skal kunne ta tilnærmingen i bruk. Om ikke annet er Coley`s toxins i dag blitt utgangspunkt for en rekke patenterbare immunterapier, men disse er ennå langt unna ferdigstillelse, og derfor ikke tilgjengelig for menigmann gjennom vårt offentlige helsevesen.

 

Synergister er:

 

  • Mistelstein (L) (N)
 
 
Klinikker som tilbyr denne behandlingen er:
 

 

 

Vaksine "Neo-springer"  

Hvis vårt immunsystem ikke klarer å identifisere og ødelegge våre egne celler når de blir ondartede, er resultatet kreftceller. Men når en celle blir ondartet, endres også visse antigener på dens overflate. Disse endrede molekylene  - kjent som "kreft-spesifikke" antigener signaliserer at dette er fremmede celler som skal ødelegges av immunsystemet. 

De fleste ondartede celler utvikler en svulstmarkør kalt Thomsen-Friedenreich (T) antigen. Dette antigenet er undertrykt i friske celler, men blir synlig om en celle beveger seg mot ondartethet. Det er så sjeldent å finne T antigen i sunt vev, at kroppen naturlig har antistoffer mot dette, og det er igjen enda mer sjeldent å finne en Tn antigen i en sunn celle. Tn og T epitoper er også gode markører for diagnostiske formål da de kan gi svar lenge før kliniske undersøkelser vil greie å oppdage kreftcellene. 

Neo-springer vaksinen er basert på og er en videreføring av springer vaksinen som ble utviklet og benyttet av Georg F. Springer, MD frem til hans død i 1998. Han viste at to proteiner på overflaten av kreftceller (T antigen og Tn antigen) kunne bli gjenkjent av immunsystemet med tanke på immunrespons, og utviklet så en vaksine for å stimulere immunforsvarets aktivitet og gjenkjennelese av disse to proteinene. 

Springer brukte 20 år av sitt liv for å søke etter mekanismer i immunforsvaret som kunne benyttes for å bekjempe kreft. Selv om han hadde en veldig tradisjonell medisinsk og forsknings bakgrunn, så kunne hans metoder og resultater sies å være alt annet enn mainstream. Opprinnelig var han en pioner i arbeidet med blodgruppeantigener, men etter at hans kone døde av brystkreft valgte han å vie livet sitt og sin unike kompetanse til denne kreftformen. Arbeidet resulterte i det som er blitt kjent som "Springer vaksinen", og ved hjelp av vaksinen ble det rutinemessig rapportert om  5-10 års overlevelse for brystkreft stadium 2-5, noe som er helt enestående sammenlignet mot standard behandling.

Springer oppdaget tidlig på 70-tallet T og Tn antigener i over 90 % av alle kreftceller. De mindre aggressive kreftcellene (godt differensierte) produserte en høyere andel T-antigen, mens Tn antigenet dominerte i de mer aggressive kreftcellene (lite differensierte), så forholdet i den samlede konsentrasjonen av T og Tn antigner vil korrelere med aggressiviteten til kreften. Karsionom dedifferensiering har slik sammenheng med en dominans av Tn i forhold til T epitoper. 

Glykotopene T (Thomsen-Friedenreich) og Tn er antigene epitoper som ligger skjult for immunforsvaret hos friske celler og ved godartede svulster, men er avdekket i 90% av tilfellene ved karsinom (kreftsvulst), og i neoplastiske blodceller (og LTV-ll infiserte t-lymfocytter). Disse glykoproteinene er spesifikke, autoimmunogene karsinome antigen, som grunnet kreftcellers "ufullstendig" glukolysering er blitt et spesifikt kjennetegn ved de fleste kreftceller. 

Springer sier at alle kreftceller skiller seg fra sine friske cellers opphav i form av den fine arkitekturen vi finner i våre cellers overflate, og at dette er et resultat av kreftcellers ufullstendige sammensetning i cellemembranens struktur. Kroppens immunforsvar vil naturlig reagere på disse unormale strukturene på samme måte som den tar seg av invaderende virus og mikrober, for immunforsvaret gjenkjenner dem som fremmede, men immunforsvaret trenger hjelp, og det er denne hjelpen springer vaksinen (T / Tn antigen injeksjoner) gir. Kroppen produserer også antistoffer (hovedsakelig i tarmfloraen) som har samme funksjon, men produksjonen av disse naturlige antistoffene vil typisk være lavere enn normalt hos kreftpasienter. 

Immunforsvaret vil ved injeksjon av neo-springer vaksinen gå aggressivt til veks for å ta kontroll over kreftcellene. Protokollen innebærer å administrere vaksinen inn i subkutis (under huden), først med 6-ukers intervall, som så kan utvides opp til 12 uker. Vaksinen ble anbefalt å ta jevnlig livet ut. Dersom tumørbyrden er stor vil den trolig overvelde vaksinen, og man bør da supplere med andre ikke immunhemmende behandlingsformer for å stoppe tumørveksten

Klinikker som tilbyr denne vaksinen er:

 

 

Viagra (Sildenafil)

For å fungere effektivt må tumørspesifikke t-celler være tilstede i et rimelig antall, opprettholde sin tumør spesifisitet og aktiverte fenotype, transporteres til tumøren, og være i stand til å ødelegge ondartede celler vel fremme ved målet. Men en klinisk signifikant immunrespons er svært begrenset av tumørers evne til å manipulere sitt mikromiljø. 

Tumører benytter celler som myeloid avledede suppressor celler (MDSCs) og regulatoriske T-celler til å undertrykke immunforsvaret, og hjelper slik tumøren til å gjemme seg fra immunforsvarets hvite blodceller (T-celler).  Undertrykkelse av T-celler ved MDScs krever blant annet nitrogenoksid produksjon. Ved å redusere nitrogenoksid nivåene kan man derfor styrke immunforsvaret hos kreftpasienter. Sildenafil (virkestoffet i viagra) hemmer produksjonen av nitrogenoksid fra myeloid avledede suppressor celler (MDSCs), og gjør slik tumøren synlig for immunforsvaret. Sildenafil blokkerer også to regulerende enzymer - arginase og nitrogenoksid syntase, som trigger undertrykkelse av immunforsvaret ved hjelp av MDSCs. 

Nitrogenoksid produserende immunceller (myeloid avledede suppressor celler (MDSCs)) benytter normalt nitrogenoksid til å bringe immunsystemet ned igjen til normalnivå etter at det har vært i en angrepsmodus i respons på ukjent materiale. Men i tilfeller av kreft lager myeloid avledede suppressor celler en slags tåke som holder tumøren skjult fra de hvite blodcellene (T-cellene). Sildenafil ser ut til å stoppe denne prosessen, og stopper slik nitrogenoksid produsert av MDSCs, og lar andre immunceller "se" kreften og angripe den.   

Sildenafil støtter slik opp om immunsystemets cellulære respons mot kreftcellene, og har i studier vist seg å forsterke intratumoral T-celle infiltrasjon og aktivisering, redusere tumor vekst, og forbedrer effekten av T-celle terapi.  

 

Vitamin A 

Høydosert vitamin a behandling vil kunne blokkere for en tilnærming som baserer seg på høye doser av vitamin d. Krefthemmende doseringer av vitamin a vil ligge i størrelsesorden 500 000-1000 000 IU. Høydosert vitamin a bør kun benyttes i kortere perioder grunnet fare for leverforgiftning. Symptomer på vitamin a forgiftning er hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, tørre lepper, tørr hud, hårtap, og vondt/verk i ledd.

 

Vitamin D

Ideelt sett bør en benytte seg av calcitriol som er en aktivert form av vitamin d, og som også omgår paratyroid kontroll. En kan da oppnå høye serumnivåer, som har evnen til å bremse kreftcellesyklusen, og en kan slik kjøpe seg tid til å finne kurative alternativer. Hvis en selv ikke vil importere calcitriol, eller har en kyndig medisiner som er villig til å skrive ut dette, så kan en benytte seg av vanlig vitamin d. Typisk ligger doseringen på 5000-10 000 IE daglig(til å starte med kan en gjerne ligge betydelig høyere enn dette også). Lengre tids doseringer over 5000 IE skal ikke være nødvendig ut over etter bruk av kjemoterapi, eller ved lav grads kreft.    

 

 

Ukrain 

Ukrain er en substans sammensatt av et ugress ved navn Celendine (Chelidonium majus) og kjemoterapien thiophosphoric acid  (også kalt thiotepa, en av de orginale kjemoterapiene som ble tatt i bruk). Kombinasjonen av de to ser ut til å nøytralisere de giftige bivirkningene fra alkaloidene i planten, så Ukrain kan sies å være nesten bivirkningsfri.

Denne strategien er effektiv i å drepe kreftceller, men ulikt konvensjonell kjemoterapi er den ikke skadelig for normalt differensierte celler, eller vev. En ser derimot at den ved siden av å ødelegge kreftceller, også virker immunstimulerende.

 

Kontaktinformasjon ved bestilling av ukrain: 

Nowicky PHARMA
Margaretenstr. 7
A - 1040 Vienna, Austria
8-17 Monday - Friday
Tel.: + 4315861223 mob.: +43 664 402 069 2 , Faks: + 4315868994

Vanlig bruk skal være: 20- 40 ampuller ( 5 ml ), 10 ampuller kan eventuelt testes for å se om man oppnår respons. 5-20 mg Ukrain per injeksjon tre ganger i uken i perioder på 3-4 uker alt etter tillstanden til brukeren er anbefalt av behandlere som benytter seg av denne substansen. Ideell dosering får en ved doseringer som gir milde tolererbare feberlignende reaksjoner på injeksjonene. 50-100 injeksjoner er ikke en uvanlig syklus ved bruk av Ukrain.