Når en har blitt diagnostisert med en livstruende lidelse så vil det å velge den beste strategien for å bekjempe denne lidelsen kunne være en veldig vanskelig oppgave. I de fleste tilfeller vil legen din bare ha kunnskap om konvensjonelle behandlingsalternativer, og er enten uviten, eller fiendtlig innstilt overfor andre alternativer. I sin egen søken vil man komme over mengder av alternativer som hevder å være ”det beste alternativet”, ”en enkel kur”, eller ”det eneste som fungerer”. Men enhver kropp er en unik kombinasjon av en lang rekke fysiologiske og psykologiske faktorer, så ingen alternativer vil fungere for alle hele tiden, og det er livets realitet. Men jobber man metodisk og har en bred tilnærming der en kontinuelig overvåker responsen på valgte metoder /substanser fra sidens anbefalinger, så vil man i de fleste tilfeller finne frem til en tilnærmingen som vil gi ønsket resultat.
Ved en diagnose kan man generelt si at om kreften har dannet metastaser, så vil man ikke kunne oppnå annet enn midlertidig hjelp ved bruk an den konvensjonelle modellen for behandling, og man bør derfor logisk nok se etter alternative tilnærminger, men man bør holde seg til alternativer der det finnes fornuftige måter å avgjøre om behandlingen vil hjelpe.
Å akseptere døden for så å søke en tilnærming som søker å gjøre den så komfortabel som mulig er ikke en løsning som vil bli presentert på denne siden, og man bør i slike tilfeller søke andre informasjonskilder.
"Meningen er noe som må finnes, ikke gis - den må oppdages ikke oppfinnes"
(Viktor E. Frankl)
Autoriteter mener alltid (eller later til å tro) at grunnlaget for deres doktrine er solid. Et svakere standpunkt vil være vanskelig å finne. Det er langt mer korrekt (eller formålstjenlig) å basere seg på at alt en later til å tro vil være suspekt. Det betyr allikevel ikke at en skal ha en trang til å kategorisk avvise alle etablerte forklaringsmodeller, men det betyr likevel at man lever på en løgn om man ikke gjør sitt ytterste for å undersøke kvaliteten til sitt eget tenkende.
Det vil her ikke bli presentert noen enkle altforklarende løsninger, og som alt annet her i verden er teksten basert på en midlertidig forståelse av verden omkring, og teksten vil av den grunn være av dynamisk karakter. Siden søker derimot å være en motvekt mot den menneskelige svakheten for misvisende overtalelse uansett intelligens, utdanning, eller gode hensikter, men det krever at man må være villig til å se ting som de er, og ikke som vi håper, ønsker, eller forventer.
Uansett hva siden eller andre predikerer, så vil det viktigste være å velge den behandlingen som gir mest mening for en selv, men er man av passiv art, lat, eller har et utrent hode, så bør man legge fra seg disse uvanene, for det finnes rikelig med informasjon som er fritt tilgjengelig for alle og enhver, og med litt innsats har en mulighet til ta velbegrunnede livreddende beslutninger.
Det er en vanlig misforståelse å tro at alle behandlingsformer som viser lovende og dokumentert effekt mot kreft også vil bli tatt i bruk ved norske sykehus. Dette betinger en overbevisning om at det finnes en ytre styrende rasjonalitet bak kapitalistiske markedskrefter og sosiale systemer, men våre styrende institusjoner (organiserte mønster av tro og atferd) besitter selvfølgelig ingen slik bevissthet. Historien og vårt daglige virke gjør oss oppmerksom på dette. Rasjonelle handlingsmønster kjennetegnes først og fremst av ydmykhet, åpenhet, nysgjerrighet, og selv tvil, noe den medisinske institusjonen ikke akkurat er kjent for, så dette må egen bevissthet stå for, og ser man selv på nyere tilgjengelig viten (patenter, egne observasjoner, og eksperimentelle- og kliniske studier), så vil man faktisk kunne finne kurative tilnærminger til de fleste typer kreft uavhengig av aggressivitet og utbredelse.
Konvensjonelle behandlingsformer er begrenset av en avgrensning til kommersiell medisin som tilsier at virkemidlene deres må være patenterbare slik at det er mulig å gjennomføre randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studier med tanke på kommersialisering. Så selv om en ikke-patenterbar tilnærming er kurativ, og har støtte i teoretisk og klinisk medisin, så vil den grunnet institusjonelle medisinske dogmer ikke bli vurdert, men heller lagt i en skuff og karakterisert som en alternativ eksperimentell behandlingsform [1, 2, 3, 4, 5, 6]. Det er nettopp disse alternative behandlingsformene som denne siden har valgt å ta for seg.