| Print |

Generelle anbefalinger (basert på anekdoter, faglitteratur og kliniske erfaringer fra diverse behandlere)

 

Beinmargskreft
  • Brake fern [1]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • EGCG
  • Druekjerneekstrakt
  • Feverfew (Parthenolide) [1, 2, 3, 4] 
  • Hoxsey formula [1, 2]
  • Intravenøs vitamin c og vitamin k3 (Menadione)[1, 2] (L)
  • Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N) (R)
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)
  • Olivenblad tea [1, 2]
  • Resveratrol [1]
  • Vitamin-A [1, 2, 3, 4]

 

 

Brystkreft

Diagnostisering: 

1). Mammografi:  Kan påføre brystet trauma og inflammasjon, og kroppens egen legningsprosess kan da fremme vekst hos enkelte tumører. Av den grunn bør en nøye vurdere nytten av mammografi, for hvis et bryst blir traumatisert ved å bli plassert i en tvinge, så kan dette i tilfeller føre til spredning av en saktevoksende lav grads svulst, som egentlig ikke utgjør noen umiddelbar fare. Ett av tre tilfeller av brystkreft som oppdages gjennom offentlige mammografiprogrammer har også vist seg å være harmløse og hadde trolig ikke ført til problemer om de ikke hadde blitt oppdaget. Så det er en stor risiko for overdiagnostisering, med dertil unødvendig behandling. Årsaken til dette er at kreftleger i dag ikke greier å skille harmløse kreftformer fra de skadelige. 

Mange brytskrefttyper har også typisk en ujevn masse med en rekke små utstikkere. Disse tumørene har ofte små tentakler som kan føre til en tilbaketrukket brystvorte, eller fordypninger på brystet. Disse er skjøre og kan lett brytes ved en mammografi. 

Mammografi vil helt klart være til stor hjelp for et stort antall, men den vil altså også påføre et stort antall individer unødvendig lidelse. For å minimere skadevirknignene kan man eventuelt benytte seg av digital mammografi som bruker mindre stråling.

Men man kan for eksempel spørre sin kreftlege om det det er ok å massere brystet, og han vil da synes du er sprø, men allikevel vil han ikke nøle ved å benytte seg av en tvinge for å bedre diagnostisere "kreftforløpet".

 

2). Thermografi: Veldig få vet at dette er tilgjengelig, og veldig få klinikker benytter seg av denne metoden. Den må benyttes i sammenheng med andre diagnostiseringsmetoder. Et termografi kan være nyttig ved at det gir et bilde av tilstanden til lymfesystemet, og til det andre brystet. Det finnes to hovedtyper thermografi - en CRT som bruker en temperatursensor som måler temperaturen i huden din rett etter at du har kledd av deg, og deretter igjen ti minutter senere for å se hvordan temperaturen justeres til omgivende romtemperatur. Den andre typen er den som viser varmemønstre og forandringer i kroppstemperaturen. Begge har sine fordeler.

 

3). Ultralyd: Får ikke alltid med seg små forkalkninger, og misser slik forstadier, og tidlig kreftutvikling. Men ultralyd av lever er obligatorisk for å se etter mulige metastaser. Ultralys bør derfor benyttes sammen med andre diagnostiske metoder.

 

4). MRI: Er kjent for å gi mange falske positive svar, og bør benyttes i sammenheng med andre diagnostiske metoder.

 

5). Selvkontroll: Mange kvinner vil ikke utvikle identifiserbare klumper føre de allerede har utviklet langtkommet kreft. Men kunnskaper rundt selvkontroll vil være nyttig for å kunne oppdage en eventuell utvikling av ondartede celler tidligst mulig.

 

6). Biopsi: Er noe man i det lengste bør unngå, for biopsi fører til spredning av kreftceller, og det er metastasene man eventuelt vil avlide fra. Men har man allerede gjennomføret en biopsi, så bør man ikke takke nei til operasjon, for en kan nesten garantere at kreftceller da vil spre seg rundt punkteringspunktet. 

Ved valg av behandling må en ha oversikt over hvor langt kreftutviklingen har kommet, og variabler som; kreftens karakter, hormonreseptorstatus, og HER2neu status.

 

Tidlig diagnostisering av brystkreft betyr økt overlevelse. Tidlige stadier til kreft kureres lett, mens langkommende tilfeller er vanskelig og man har i dag ikke konvensjonelle kurative behandlingsalternativer å tilby. Tidlige stadier kan ofte lege seg selv, som sett ved godartede forkalkninger ved obduksjoner etter dødsfall på grunn av andre årsaker. Det er derfor liten grunn til å bli skremt ved diagnostisering av abnormaliteter med mammografi, for det hele kan være en selvhelende prosess som foregår, men som nøye bør overvåkes i løpet av de neste månedene ved hjelp av ultralyd elestografi, etc. Og slik unngår man unødvendig drama, som i seg selv er immunhemmende og kreftfremmende. 

De letteste krefttypene å behandle er sterkt positive for både estrogen og HER2neu. En kan da med fordel benytte seg av konvensjonelle alternativer som tamoxifen eller lignende, men hvis en ikke ser resultater etter en måned kan man prøve med Herceptin. Alternativer som ikke er immunhemmende og som gjør samme nytten er Indole-3-carbinol (I3C) og 3,3´-diindolylmethane (DIM). Ved østrogen, progesteron og HER2neu negativ kan man starte med høydosert curcumin og genistein, og dette vil vanligvis stoppe videre vekst i en kortere eller lengre periode, mens man vurderer andre alternativer.

Tilstedeværelsen av østrogenreseptorer hos kreftcellene vil stimulere til kraftig vekst ved tilstedeværelse av østrogen, så en søker derfor å stoppe veksten ved å blokkere østrogenreseptorene med noe, Tamoxifen er vanlig å bruke ved en konvensjonell tilnærming, og det vil virke for en periode til de genetisk ustabile kreftcellene finner andre måter å vokse på, og slik blir uavhengige østrogen for videre vekst.  

Aromatasehemmere blir foreskrevet som oppfølgingsbehandling for hormonsensitiv brystkreft, men også for kreft i eggstokker og livmor. Disse krefttypene er i stor grad avhengig av en ubalanse av østrogen i kroppen som drivstoff til vekst. Aromatasehemmere blir derfor som oftest foreskrevet for å reduserer nivåene av ubalansert østrogen i kroppen.

Aromatase er et enzym som produseres i kroppen, og er nødvendig i det siste trinnet i produksjonen av østrogen. Uten aromataseenzymet stopper overproduksjonen av østrogen opp, og det er dette som gjør aromatasehemmere efektive i behandlingen av hormonsensitiv tumørvekst.  

Diett og livsstil spiller en signifikant faktor. Crysin er en substans som finnes i blomster (rikelig i bi pollen/- propolis), og som har vist seg å hemme østrogen, men andre flavonoider med aromatase hemmende egenskaper er også lett tilgjengelig fra frukt og grønnsaker. Som for eksempel quercetin fra epler, kål, løk og hvitløk. Apigenin fra persille, selleri, og kamomille. Og genistein og diadzein fra fermentert soya. Rødvin er også en kilde til flavonoider, men selv om alkohol i seg selv øker aromataseaktiviteten, så vil flavonoidene ved moderat konsum trolig oppveie for denne effekten. Alle kvinner som har tegn på østrogen dominans kan dra fordel av å innlemme disse flavonoidene i sitt kosthold. 

Aromataseenzymet finnes i fetcellene, og dette er grunnen til at overvekt og fedme er knyttet til bryst og andre hormonsensitive krefttyper. Ved lavere antall fettceller i kroppen produseres også mindre ubalansert østrogen. Høye insulinnivåer er en signifikant faktor ved vektøkning og fedme, og stimulerer til økt produksjon av aromataseenzymet, men ved å unngå pasteuriserte matvarer og tilsetningsstoffer vil en holde kontroll på insulinnivået i kroppen, som igjen vil resultere i lavere nivå av aromatase, som i sin tur fører til lavere nivåer av ubalansert østrogen i kroppen. Opprettholdelse av et tilstrekkelig nivå av mineralet sink vil også hemme produksjonen av aromatase.

Et annet alternativ er Calcium D Glucerate som er den patenterte formen av kalsiumsaltet fra D-glucaric syre. Dette er et naturlig stoff som finnes i mange frukter og grønnsaker, og som har vist seg å hemme et enzym (beta-glukuronidas) som finnes i visse bakterier i tarmsystemet. Beta-glukuronidase er et bakterielt enzym som bryter bindingen mellom kjemikalier samt hormoner som østrogen og glukuronsyren, og hindrer slik utskillelse av disse uønskede elementene, som dermed reabsorberes tilbake inn i kroppen. En av de viktigste virkemidlene kroppen har for å fjerne giftige kjemikalier samt hormoner er nemlig ved å feste glukuronsyren til dem i leveren, for deretter å utskille dette komplekset via gallen. Et høyt aktivitetsnivå på beta-glukuronidase enzymet er derfor blitt forbundet med økt risiko for ulike kreftformer, og da spesielt hormonavhengige kreftformer som bryst-, prostata- og tykktarmkreft.

Men en må legge seg på merke at østrogenreseptor positv brystkreft ikke er avhengig av østrogen for å vokse, og kan fint vokse uten, da det er mange andre vekstfaktorer som også spiller inn.

Black strap mollasses (saccharic acid) vil kunne være et billig substitutt for Calsium D Glucerate, og besitter også egenskaper som fremmer differensiering, og stimulerer slik ondartete celler til å gjenoppta noen av sine opprinnelige funksjoner slik at de kan fortsette sitt naturlige livsløp, og dermed dø en naturlig død.

Luftforurensning, plast og kjemikalier kan opptre som xenoestrogener, som har samme virkning som østrogen i kroppen, bare at de representerer et fremmedlegeme. Xenoestrogener fungerer altså som østrogen i kvinnekroppen, og kan derfor være en mulig årsak til ubalanse i østrogennivået. 

Epidemiologiske og eksperimentelle studier har også funnet en sammenheng mellom matvaner og brystkreft, der brystkreft har vist seg å ha en sterk korrelasjon med mangel på jod[1]. 

 

Alternative valgmuligheter ved brystkreft: 

  • Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2] (Spesielt gunstig ved inflammatorisk brystkreft)
  • Calcium d-gluconate
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • DIM [1]
  • Digitoxin [1] (L)
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Genistein [1, 2] (N)
  • Jod [1]  [1, 2]
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)
  • Nykvernede linfrø blandet med biola yoghurt [1, 2, 3, 4] (N)
  • Pamidronate  (L)
  • Pectin [1, 2]
  • Radio Frequency Ablation (RFA) (L)
  • Vitamin-D
 
Ved langtkommende tilfeller bør en søke å redusere tumørbyrden. Dette gjøres lettest ved klinikker som benytter terapiformer som IPT, hypertermi, IVC og kreftvaksiner. Konvensjonelle metoder kan være PDT, radiofrekvensablasjon, og/eller mikrobølgeablasjon. Sidens punkter under ødeleggende terapiformer kan også være et alternativ. Det viktisgte er i denne sammenheng å unngå cellegift som beviselig sprer kreftceller[1], og kjemoterapier som har en undertrykkende og ødeleggende funksjon på immunfunksjoner, men det er viktig å sammarbeide med en medisiner som kan gi bifosfonater for å hindre spredning til skjelettet 
 
 

Brystkreft Inflammatorisk

Inflammatorisk brystkreft er vanskelig å behandle. Umiddelbar kirurgi er en veldig dårlig ide. Dette kan føre til en kraftig spredning av kreftcellene. Det er i behandlingen viktig å vite hormonreseptor status og HER2neu status. Hvis man ikke har foretatt en biopsi, så bør en absolutt ikke gjøre dette, da dette vil fremprovosere spredning av kreftceller. En dyktig kliniker finner lett reseptorstatus ved sekvensielll bruk av medisiner som han/hun finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle. En trenger også en test etter tumor markører, enten en CA 15-3, eller en CA 27-29. Kreftlegen vil muligens protestere litt, men det gjelder å finne ut om en av disse testene er en markør for nettopp deg. Hvis det er en markør for deg, så har man en måte å avgjøre på om en responderer på behandlingen eller ikke. Det er også en god ide å ta en ultralyd av bryst og lever. Dette vil kunne gi viktig informasjon basert på ikke immunhemmende metoder. Et termografi kan også være nyttig ved at det gir et bilde av tilstanden til lymfesystemet, og til det andre brystet. 

En må velge behandlingsformer som ikke omfatter immunforsvaret, og som heller ikke ødelegger det. Immunstimulerende tilnærminger kan her være et katastrofalt valg, og kan føre til komplikasjoner ved at en trigger den naturlige inflammatoriske immunresponsen. Her må man heller benytte virkestoffer som har vist seg å dempe autoimmune sykdommer, og som samtidig har vist seg virkningsfulle mot kreft. Høydosert glycine, Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N)(R), benzoquinone ekstrakter av fermentert hvetekim, og niacinamide 500-1000 mg 3-4 ganger daglig har vist seg å være gode alternativer. Niacinamide kan med fordel benyttes sammen med Pau d`arco [1, 2, 3] i tilfeller av brystkreft. Og selv om det ikke er påvist noe spredning til skjelettet, så bør en forebygge ved å benytte seg av bisfosfonater.

 

Andre muligheter

  • Parthenolide / Feverfew
  • Ukrain

 

Det finnes mange alternativer som vil gjøre en operasjon overflødig. Metoder som  radiofrekvensablasjon, hypertermi, IPT kan fungere bra ved inflammatorisk brystkreft, og en kan med dette  forvente å få kontroll over sykdomsforløpet, og gjenoppta sitt daglige liv. 

Velger en konvensjonell behandling må en i det minste velge en kreftlege som kjenner til og har erfaring med metoder som kan hindre eller reversere utviklingen av resistente kreftceller, og som har erfaring med ukonvensjonell bruk av medikamenter som lonidamine, dipyridamole, BSO, R-verapamil, 2-Methoxyestradiol, etc.

 

 

Hjernesvulster  
  • Anti-neoplastons [1] (L) (spesielt god respons hos barn)
  • Artemisinin [1, 2](Min to uker etter stråling, og kan ikke brukes av røykere)
  • Boswellia [1] og bromelain mot betennelse
  • Chaga (Betulinic acid) [1, 2, 3, 4] 
  • Chlorella [1] (N)
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)
  • Newcastle Virus 1 (L)
  • Protocel 50
  • Selen [1, 2] (N)

 

 

Hodgkins lymfom
  • Antineoplastons (L)
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Laetrile [1, 2]
  • Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N) (R)
  • Noni Juice (N)
  • Olivenblad tea [1, 2]
  • Selen [1, 2] (N)
  • Sink (N)
  • Pectin [1, 2]
  • Poke root tea [1] (G)
  • Zeolite

 

 

Non-Hodgkins lymfom
  • 714X
  • Coley`s toxins (Mixed bacterial vaccine [MBV])  (L)
  • Hoxsey formula [1, 2] (G)
  • Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N) (R)
  • Olivenblad tea [1, 2]
  • Poke root tea [1] (G

 

 

Hodgkins lymfom B-celle lymfom
  • A-vitamin [1, 2]
  • Brake fern [1]
  • Ethacrynic acid (L)
  • Glutamine (N)
  • Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N) (R)
  • Menadione

 

 

Kreft i binyrebarken
  • Britov`s vaksine [1] (L)
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Gossypol [1] (L)

 

 

 Kreft i blæren  
  • B6
  • BCG (Bacillus Calmette-Guèrin) (L)
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • Intravenøs vitamin c og vitamin k3 (Menadione)[1, 2] (L)
  • Pau d`arco tea [1, 2]

 

 

Kreft i bukspyttkjertelen

  • Cantron [1, 2]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • Hoxsey formula [1, 2] (G)
  • Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N) (R)
  • Pectin [1, 2]
  • Resveratrol [1]
  • Sanguinarine [1]
  • Ukrain [1, 2]

 

 

Kreft i eggstokkene
  • Artemisinin [1, 2](Min to uker etter stråling, og kan ikke brukes av røykere)
  • Coleys toxins (L) [1]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • DIM [1] 
  • Hoxsey formula [1, 2] (G)
  • Jod [1]/Vitamins B2 and B3 [1] [1, 2, 3]
  • Newcastle Virus [1, 2, 3] (L)
  • Ukrain [1, 2]

 

 

Kreft i hals/strupe/svelg 
  • Benzaldehyde i cyclodextrin [1, 2]  (L)
  • Oleander

 

 

Kreft i lever
  • Chaga (Betulinic acid) [1, 2]
  • Feverfew (Parthenolide) [1, 2, 3, 4]
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Isoleucine [1]
  • Neupogen [1]
  • Oleander [1]
  • Vita biosa [1] (N)

 

 

Kreft i magen/ tarm
  • Ananas (N)
  • Aprikoskjerner
  • Artemisinin [1, 2]
  • Essiac tea[1]/Flor essence [1]
  • Goji juice
  • Tepperot [1] (N)
  • Tributyrin [1]

 

 

Kreft i skjoldbruskkjertelen 
  • Jod [1] 
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Selen (N)

 

 

Kreft i spiserøret  
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Oleander
  • PDT (L)
  • Selen [1, 2] (N)
  • Troglitazone analog med cis-9-retinoic acid (L)

 

 

Kreft i tykk- / endetarm
  • Artemisinin [1, 2]
  • Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2]
  • Butyrate [1]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • Dipyridamole [1] (L)
  • Fulgurasjon (L)
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)
  • Miltefosine (L)
  • Newcastle Virus 1, 2 (L)
  • Pau d`arco tea/klyster [1, 2]
  • PDT (L)
  • Resveratrol [1]
  • Tagamet (Cimetidine) [1] (L)
  • Vitamin-D

 

 

Leukemi
  • Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2]
  • A-vitamin [1, 2]
  • Brake fern [1]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • Druekjerneekstrakt
  • EGCG [1]
  • Genistein [1, 2] (N)
  • Hoxsey formula [1, 2] (G)
  • Logwood tea 
  • Olivenblad tea [1, 2]
  • Parthenolide [1, 2, 3, 4] 
  • Poke root tea [1] (G)
  • Resveratrol [1]

Ved leukemi bør en holde seg borte fra methionine, da denne aminosyren ser ut til å være en vekstfaktor for ondartede stam-celler. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg. 

 

 

Leukemi (akutt myelogen)

  • Brake fern [1]
  • Dipyridamole [1] (L)
  • Feverfew (Parthenolide) [1, 2, 3, 4] 
  • Ribavirin (L)
  • Tanniner og garvesyrer 
  • Valproate (L) 

 

 

Leukemi (kronisk lymfatisk)
  • Artemisinin [1, 2]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • Feverfew (Parthenolide) [1, 2, 3, 4] 
  • Genistein [1]

 

 

Livmorhalskreft
  • DIM [1]
  • Folinsyre [1]
  • Goldenseal 
  • Jod [1]
  • Low dose naltrexone [1, 2, 3, 4, 5]
  • Pau d`arco tea [1, 2]
  • Zyflamend

 

 

Lungekreft  
  • Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2]
  • Cantron [1, 2]
  • Ellagic acid [1, 2, 3]
  • Flor essence [1]
  • Fo/Cc [1, 2, 3]   (N)
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)
  • Nbg 24:7 (Norsk beta glukan) [1, 2, 3, 4] (N)
  • Nordic naturals DHA [1] (N)
  • Oleander [1]
  • Pamidronate  (L)
  • Pau d`arco tea [1, 2]
  • Protocel
  • Selen [1, 2] (N)
  • Vitamin-D

 

 

Melanoma 

Alternativ 1: 

  • Benzaldehyde
  • Dipyridamole [1] (L)
  • Miltefosine (L)
  • Pau d`arco tea [1, 2]
  • Vitamin-D
 
Annet:
  • Cansema (Bloodroot) [1, 2, 3 ] (G)
  • Chaga (Betulinic acid) [1, 2]
  • Curaderm [1]
  • Disulfiram [1, 2]  (L)
  • Fuktet sodium bicarbonate (sodium bicarbonate kan kjøpes på apoteket)
  • Fuktet c-vitamin pulver
  • Newcastle virus (L)
  • Pectin [1, 2]
  • Garden of life RM-10 eller lignende
  • Salve av Retnol/c-vitamin/Dmso
  • Sanguinarine [1, 2]
  • Selen [1, 2] (N)
  • Tagamet (Cimetidine) [1] (L)
 

 

Merkel Cell Carcinoma 
  • Low dose naltrexone [1, 2, 3, 4 (N) 

 

 

Mesotheliom
  • Antineoplastons (L)
  • IAT (Immuno-augmentative therapy) (L)
  • Oleander [1]
  • Pawpaw
 
 
 
 
Nevrofibromatose
  • Bivoks [1]
  • Curcumin [1, 2, 3] 

 

 

Nyrekreft
  • Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)

 

 

Prostatakreft  

Selv om nivået av PSA kan være misvisnede, så vil PSA kunne være en meget nyttig objektiv metode. Men det finnes ikke noe standard mål for PSA for hvilke tall som definerer kreft, så en vil kunne oppleve at personer med en PSA på under 3 kan ha kreft, mens andre som ligger på et nivå over 10 ikke trenger å ha kreft. Så testen har en dårlige spesifisitet og sensitivitet, og en må se testen i en større sammenheng sammen med andre subjektive og objektive metoder.  

En trenger derfor ikke bli særlig bekymret før en ser en jevn stigning av PSA, og den når nivåer over 15, eller urologisten finner uregelmessigheter med prostata. For mange faktorer kan påvirke målingen, som f. eks en mild urinveisinfeksjon forårsaket av en forstørret prostata.

Men en bør overvåke utviklingen ved et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks ultralyd av lever, termografi, skjelettscintigrafi, og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på om en har utviklet kreft, og hvilken stadie kreftutviklingen eventuelt er på.  

Målsetningen om en PSA på null er lite formålstjenelig. Medisinere som benytter hormonhemmende medikamenter i måned etter måned på sine pasienter gjør dem nemlig en bjørnetjeneste, for før målet er nådd, så er binyrene blitt ødelagte og kreftcellene blitt uavhengig av testosteron, så periodevis hormonbehandlig vil være den foretrukne tilnærmingen.

En biopsi bør en i det lengste søke å unngå, for den vil spre kreftceller, og alle som dør av prostatakreft dør nettopp av metastasene. MR spektroskopi, kjemisk analyse av blodet, og en PET scan er skånskomme- og foretrukne diagnostiske metoder ved prostatakreft.

Ved langtkommende tilfeller bør en søke å redusere tumørbyrden. Dette gjøres lettest ved klinikker som benytter terapiformer som IPT, hypertermi, IVC og kreftvaksiner. Sidens punkter under ødeleggende terapiformer kan også være et alternativ. Det viktisgte er i denne sammenheng å unngå cellegift som beviselig sprer kreftceller[1], og kjemoterapier som har en undertrykkende og ødeleggende funksjon på immunfunksjoner. Men det er viktig å sammarbeide med en medisiner som kan gi bifosfonater for å hindre spredning til skjelettet, Zoladex (periodevis i de tilfeller PSA stiger over 15) for å sulte ut de hormonavhengige kreftcellene, og Proscar for å hemme den typen testosteron som trigger prostatakreft. Genistein er i denne sammenheng viktig for å hemme det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og Pau d`arco, beta glucan (etc), grønn tea, artemisinin og granatepleskall vil videre sammen med en krefthemmende og kreftødeleggende diett være de foretrukne alternativene.

 

Disse punktene er alle gode alternativer som kan inkluderes i en helhetlig tilnærming med tanke på behandling av prostatakreft: 

 

  • Artemisinin [1, 2]
  • Curcumin [1, 2, 3]
  • DIM [1]
  • Fo/Cc [1, 2, 3]  (N)
  • Genistein [1, 2] (N)
  • Granatepleskall [1]
  • Gresskarkjerne ekstrakt/ frø [1] (N)
  • Jod [1]
  • Linfrø (Nykvernede) blandet med biola yoghurt [1, 2, 3, 4] (N)
  • Pamidronate  (L)
  • Pau d`arco tea [1, 2]
  • Pectin [1, 2, 3, 4]
  • Proscar (L)
  • Prostasol (Donsbach`s) og Nattokinase [1]
  • Saw Palmetto
  • Selen [1, 2] (N)
  • Vitamin D (calcitriol) [1, 2]
  • Zoladex (L)
  • Zyflamend 

 

 

Prostatakreft testosteron reseptor negativ
  • Capsaicin 

 

 

(N) Kan kjøpes i Norge, (E) Eksperimentell behandling, (G) Kan føre til forgiftning ved for høye doseringer,

(R) Kjøpes med resept på apotek  (L) Administreres av medisinsk sakkyndige