Alternativ kreftbehandling

Det er helt avgjørende å velge en helhetlig tilnærming som vil virke oppbyggende på kroppens immunforsvar og som ikke ødelegger immunfunksjoner. Det første en bør gjøre er å identifisere en hovedstrategi som erfaringsmessig har vist seg å gi gode resultater med gjeldende diagnose(type, aggressivitet og utbredelse), og når man har bakgrunnskunnskap nok til å forstå hvordan den er ment å fungere, så kan man søke og identifisere hva som etter erfaring og teori kan være kompatibelt og skape synergier. Det er også viktig å sette seg inn i hva man kan forvente av reaksjoner på behandlingen, for grad av respons og komplikasjoner kan føre til at en må gjøre justeringer, eller bytte tilnærming underveis.

Det er en bred konsensus om at et dårlig kosthold er sterkt korrelert opp mot utviklingen av kreft, og da skulle fortsette å spise de samme matvarene som kan ha vært en utløsende årsak til sykdommen, vil være å be om problemer (80% av alle langtidsoverlevende har gjort forandringer i kostholdet). Kostholdsforandringer vil derfor være en viktig del i en hvilken som helst alternativ tilnærming mot kreft. For ikke bare kan et høyt kaloriinntak, rødt kjøtt, dårlig fett, tilsetningsstoffer og raske karbohydrater forårsake kreft, men de kan også i stor grad være med på å trigge videre vekst og hemme immunfunksjoner. Et riktg kosthold vil derimot kunne hemme og ødelegge kreftceller, men også forvandle veldig agressive kreftceller til mer lavgradige saktevoksende  kreftceller[1, 2].

Vi vet i dag at frukt og grønnsaker er veldig viktig i arbeidet med å forebygge kreft[1], men få personer er klar over at en målrettet diett som tar sikte på å utnytte kreftcellers avvikende biokjemiske synteseveier også kan brukes til å hemme og ødelegge kreftceller, samtidig som dietten vil virkee styrkende på de normale cellene.

En riktig utnyttelse av kostholdet gjør også at man henter seg raskere inn etter operasjoner, oppnår bedre sårheling, får færre infeksjoner, og hindrer bivirkninger generelt. I tillegg opplever mange store komplikasjoner ved konvensjonell behandling på grunn av kronisk feilernæring, og mange dør til om med av kreft ved at de rett og slett sulter i hjel, så det gjelder å forstå at uansett om man velger en ren konvensjonell behandling, eller om en velger en alternativ behandlingsform, så vil en ordentlig diett være helt avgjørende for utfallet av behandlingen.

Våre celler og vev kan sees på som ekstremt komplekse biokjemiske laboratorier som medvirker i titusenvis av biokjemiske reaksjoner hvert eneste sekund så lenge vi lever. Disse kjemiske reaksjonene krever spesielle typer substanser som må forsynes cellene for at de skal kunne fungere normalt. Heldigvis kan kroppen tilpasse seg mange mangler, og den kan lage substitutter, men allikevel kan mangler føre til at cellene ikke fungerer optimalt, og selv mangel av et vitamin kan føre til et betydelig nedsatt immunforsvar, og det gjør oss mottakelige for sykdom, som f.eks kreft. 

Det er ikke bare mangler som skaper problemer, for feilernæring kan også være direkte kreftfremmende. Inntak av en rekke bestanddeler kan trigge vekst og føre til spredning av kreftceller.

Sukker, et stort antall av kreftceller får det meste av sin næring fra glukose(glykolysen) . Generelt må en prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker [1, 2], så når kreftleger anbefaler personer med langtkommet kreft å spise hva de vil av is og søtsaker for nettopp å holde vekten oppe, så vil den kreftrammede trigge videre vekst og spredning av kreftceller ved å gi kreftcellene et utmerket vekstgrunnlag. 

Når vi spiser sukker og hvetemel, eller andre matvarer med en høy glykemisk index, så vil blodsukkeret stige hurtig, og kroppen vil umiddelbart reagerer med å skille ut insulin slik at glukosen kan nyttiggjøres av cellen. Utskillelsen av insulin ledsages av et annet molekyl, kalt IGF som er et effektormolekyl for veksthormoner, og stimulerer celledifferensiering, proteinsyntesen og glukoseopptaket i en rekke vev. Kort sagt, så gir sukker næring til vev, og får dem til å gro raskere. Dessuten har insulin og IGF den egenskapen at de promoterer betennelser, som også stimulerer til celledeling, så en kan si at de vil virke som gjødsel for en tumør. Så viten sier oss at høyt blodsukker vil stimulere til vekst hos kreftcellene[1], og at det i lengden vil kunne føre til spredning av kreftceller[1].

Det er grunnet et feilaktig kosthold blitt vanlig å ha en ubalanse i forholdet mellom omega 6 og omega 3. Dette er ugunstig da de essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som kroppen bruker til å regulere immunfunksjoner, koagulering av blodet, og andre kroppsfunksjoner.

En ubalanse i forholdet mellom de essensielle fettsyrene vil for de fleste være en direkte underliggende årsak til et svakt immunforsvar, og vil for kreftrammede kunne hemme en immunrespons mot kreftcellene ved at en i stor grad får en svekket evne til å regulere inflammasjoner.

En diett bestående av transfett og omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og vil også stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler), og  bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller. Omega 6 virker også oksiderende, og øker produksjonen eller tilgjengeligheten av østrogen, som i seg selv er hemmende for immunforsvaret. 

Omega 6 finnes i kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker, chips og nøtter. Og en bør derfor søke å eliminere/minimere inntaket av disse matvarene i en krefthemmende diett.

Melkeprodukter (laktose og kasein) trigger vekst hos kreftceller og bør av den grunn ikke konsumeres. Eneste unntak fra regelen er hvis man følger Bugwig dietten (Cottage Cheese).

Ved hurtigvoksende kreft er det gunstig å holde seg borte fra aminosyren methionine. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg. Celledelingen vil da hemmes og nivået av glutathione reduseres i cellene, noe som igjen gjør at cellene blir sårbare for angrep fra cellegift[1, 2]. Spesielt ved leukemi bør en holde seg borte fra methionine, da denne aminosyren ser ut til å være en vekstfaktor for ondartede stam-celler.

Grønnsaker vil danne grunnlaget i en effektiv kreftdiett, og den beste måten å nyttegjøre seg næringsstoffene i grønnsakene på er å mekanisk åpne cellene, og dette gjøres best ved hjelp av en juicemaskin. Juicemaskinen bør være av typen som er lett å bruke og vedlikeholde, slik at man ikke går lei etter et par dager, for juiceing vil være det viktigste verktøyet man har i kampen mot kreften. De to maskinene som beholder flest næringstoffer under juicingprosessen er Norwalk juicer[1] og Green star juicer [1], men de kan være både dyre, trege og ikke så lette å rengjøre som andre maskiner. Enkelte mener at andre maskiner som Gastroback[1] ikke tar like godt vare på næringsstoffene under juice prosessen, men her må man rett og slett velge en maskin som gjør at man vil holde seg til juicingen, og ikke se seg blind på hvilke som ettersom skal være den beste. Har man ikke råd til å kjøpe en juicemaskin, så kan man i stede forsiktig dampe grønnsakene for å bedre kroppens evne til å ta opp grønnsakenes næringsstoffer. 

Frukt skal spises hel, mens grønnsaker også kan dampes eller juices, men man bør ikke drikke mer enn 2,5 dl nypresset juice om gangen, lav glykemisk "grønn" juice kan man derimot drikke så mye man vil av. Restene av grønnsakene kan også spises da kroppen vil ha et stor behov av fiber. Generelt vil man helt prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker, tilsetningsstofffer, raffinert- og pasteurisert mat (bordsalt, ris, mel, margarin etc). Selv om dietten helst bør være vegetarisk[1], så kan litt kjøtt godtas i de tilfeller der det er nødvendig. Dette bør helst være vandrende fisk fra arktiske strøk (sardiner, sild, makrell). Dette vil sammen med supplerende  kosttilskudd legge grunnlaget for den øvrige behandlingen.

Dietten bør i hovedsak bestå av:

Agurk, aprikoskjerner [1, 2, 3, 4], artisjokk, asparges, avocado[1], blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær[1], bringebær (sorte), brokkoli[1], brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, havre (kokt), heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, kiwi, koriander, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte)[1, 2, 3, 4], linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir [1], linser, mandler (bitre)[1, 2], mangold, moreller, multe, natto, papaya, pepperrot, persille, quinoa, reddik, ris (små mengder økologisk brun), rødbeter, selleri, sellerirot, sitron, sopp, spinat, spirer[1], tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter. [1]

Dette er ideelle matavarer å spise, og jo mer hurtigvoksende og fremskridende diagnosen er, jo viktigere er det å holde seg til disse matvarene. Små unntak kan gjøres, men i moderasjon. Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig[1].

Budwigdietten kan være et godt utgangspunkt for den øvrige dietten, det for å forsikre seg om at en ikke får for lave nivåer av albumin.  

Anbefalte supplerende kosttilskudd: 

• Bygg gress (Green magma, etc,..)
• Ekstrakter fra hele bær, frukter og grønnsaker (Juiceplus+ [1], etc,..) 
• Omega 3 (Nordic naturals omega 3 / Nordic naturals DHA [1] / Linfrøolje)
• Selen 
• Vitamin-D

Valg av diett: 

Her må man avgjøre om dietten skal være en hovedstrategi (faste), eller om den bare skal være støttende i forhold til den øvrige tilnærmingen. En tommelfingerregel kan være at den senere års diett uansett ikke har vært helsebringende, så en bør søke å gjøre forandringer samme hvor sunn diett man hevder å ha hatt. Er man vegetarianer kan det f.eks være sunt å tilføre litt animalske proteiner. Det viktigste av alt vil uansett være å velge en diett som en selv anser som gjennomførbar.

Sultende-/ødeleggende diett 

Generelt kan man si at alle kreftceller vil ha vanskeligheter med å vokse så lenge man følger en restriktiv diett. Cellevekst er nemlig direkte korrelert med glukosemetabolismen. Sultende dietter er spesielt effektive ved dårlig differensierte kreftceller der cellene har gått gjennom så mange endringer at de er veldig forskjellige (akselerert glukose metabolisme) fra normalt differensierte celler.  Før man evt vurderer en sultende diett kan man gjennomføre en PET scan, som på forhånd kan måle nytteverdien av dietten. 

Ved en sultende diett er man så restriktiv med dietten at man fjerner kreftcellenes næringsgrunnlag, og man spiser typisk mat som utsetter kreftcellene for krefthemmende og kreftødeleggende plantekjemikalier. Hos raskt voksende kreftceller som denne tilnærmingen brukes mot, så ser man typisk resultater etter få dager.

Det optimale er en seks ukers innledende "faste" der en bare inntar svært begrensede mengder rotgrønnsaker (ikke fra søtvierfamilien) og ulike typer tea (som f.eks Olivenblad tea [1, 2]). Som utgangspunkt for fasten kan man bruke breuss juise fast[1]. Dette anbefales for alle som tåler å gå ned 10-15kg, og som ikke har en saktevoksende lav grads krefttype. Etter en måned eller to kan man begynne å fase ut "fasten" til en korrektiv/oppbyggende diett.

Selv et par dagers faste vil kunne være en god start ved en kurativ tilnærming. Etter et par dager går man så over på en kalori restriktiv diett, der en ikke tar til seg mer næring enn at man akkurat holder vekten sin [1]. 

Fasten er sjelden en "kur" i seg selv, men det er veldig vanskelig for kreftcellene å vokse under fasten, og man vil ofte se en betydelig reduksjon i størrelse på svulstene. Det er her veldig viktig å la kroppen gradvis vende seg til fast føde, da "overspising" etter avsluttet faste kan gi alvorlige komplikasjoner. 

Ved en PET scan som ofte brukes for å oppdage kreft søker man å finne de områdene i kroppen som konsumerer mest glukose. Og hvis et spesielt  område i kroppen utmerker seg ved undersøkelsen, så er det trolig kreftceller man har med å gjøre. For å avgjøre om man vil dra nytte av en fastende diett, så bruker kreftlegen SUV(Standardized UptakeValue), og dette måles i opptaket av FDG(18-fluorodeoxyglucose). Ved hjelp av SUV måles kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker (glukose). Jo lavere SUV av FDG jo mindre respons vil man få ved å benytte en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og ved liten respons bør man heller velge en korrektiv diett (oppbyggende), der en ikke behøver å ha fokus på det fastende elementet i dietten. [1, 2] 

Ondartede svulster akkumulere ivrig FDG grunnet en akselerert glukosemetabolisme, og den økte glukose transporten og glukose utnyttelsen i ondartede celler. FDG transporteres fra blodet og inn i cellene via glukose transportører, og forsforyleres til fdg-6-fosfat ved hjelp av hexokinase. Dette antas å lettere oppstå i tumorer grunnet deres overaktivisering av glukose transportørene GLUT1 og GLUT3, og på grunn av de høyere nivåene av hexokinase som finnes i ondartede celler. Fordi de fleste vev og svulster har lave nivåer av enzymet Glukose-6-fosfatase, så kan ikke fdg-6-fosfat bli deforsfyrlert til FDG, og kan dermed heller ikke krysse cellemembranen, og blir slik fanget i cellen. I tillegg, kan ikke fdg-6-fosfat nyttiggjøres i noen av de metabolske trinnene i glykolysen, og dette medfører opphopning av dette radioaktive sporstoffet. Som igjen gjør en PET scan til et utmerket virkemiddel for å avgjøre om man kan dra nytte av en sultende diett [1]. 

Fasten kan effektiviseres med bruk av quercetin[1, 2] som forstyrrer transporten av laktat ut av kreftcellene, noe som vil hemme den anarobe glykolysen som i stor grad er utgangspunktet for det meste av energiproduksjonen til de fleste typer kreftceller. Kreftcellene får da store problemer med å overleve ved at en ødelegger den uønskede syklusen der kreftcellene forbruker glukose og produserer laktat, som så blir fraktet ut av kreftcellene videre til leveren, der laktatet konverteres tilbake til glukose, som igjen suges opp av sultne kreftceller. Med quercetin så hemmer man altså den uønskede syklusen der kreftcellene kaprer din egen leverfunksjon for å fø seg selv. Grunnet fasten og en svekket glykolyse vil nå kreftcellene ha et svekket vekstgrunnlag. Særlig de ytterste skallene i rødløk er rike på quercetin, så å koke suppe på dette kan være gunstig under fasten, da løk også vil virke dempende på sultfølelsen.    

Korrektive-/oppbyggende dietter

Her tilfører man kroppen optimale mengder med næringstoffer, mens man holder seg borte fra matvarer som kan fremme vekst hos kreftcellene. Denne tilnærmingen viser seg i enkelttilfeller å kunne reversere sykdomsutviklingen, og vil sammen med en immunstimulerende tilnærming kunne føre til et vedvarende reversert sykdomsbilde.  Ved å overdrive inntaket av enkeltelementer (som f eks fermentert soya, fermentert hvetekim, asparges, etc,...), så kan man potensere denne dietten.  

Fysiologiske og psykologiske belastninger 

Vi har valgt å omgi oss med mengder av tungmetaller, biotoksiner, xenobiotika og tilsetningsstoffer. Ikke overraskende har derfor sammenhengen mellom disse stoffene og kreft er etter hvert blitt velkjent for oss. Det er utrolig mye faglitteratur om evnet, men kanskje den viktigste studien er Environmental and heritable factors in the causation of cancer--analyses of cohorts of twins from Sweden, Denmark, and Finland. Der står det: "Nedarvede genetiske faktorer bidrar i liten grad til motageligheten for de fleste typer noeplasma. Dette funnet indikerer at det er miljømessige faktorer som er hovedårsaken til sporadisk kreft." Og. "Vi konkluderer med at den overveldende bidragsyteren til kreft i populasjonen av tvillinger som vi studerte var miljømessige." Selv i tilfeller av prostata-, tykktarm- og brystkreft der de genetiske faktorene er kjent for å spille en betydelig rolle, så viser det seg at de miljømessige faktorene også her er mer utslagsgivende enn de genetiske. Gjennomsnittlig viste det seg at de miljømessige faktorene stod for 75% av krefttilfellene i undersøkelsen.

Avgiftning krever at man i første omgang må identifisere mulige kilder til giftstoffer og holde seg unna videre eksponering(radon, dårlig drikkevann, stråling, tilsetningsstoffer, etc) Av den grunn anbefales det å ikke påføre hud eller hår produkter som man ikke også er villig til å spise, for jo mindre byrde man legger på kroppen, jo større mulighet vil den ha til å gjøre jobben sin. Videre bør man følge retningslinjene som blir gitt under diett anbefalinger, for en optimal diett vil gjøre det mulig for kroppen å normalisere og gjenopprette synteseveier som har vært hemmet av giftstoffer.

Badstu er nyttig for å fjerne giftstoffer fra kroppen, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt. For å heve kjernetempraturen hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Badstu kan brukes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer, da er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene.[1] For rehydrering kan man bruke asparges tea.

Det anbefales samtidig å supplere med urter som virker vanndrivende, stimulere blodomløpet, og som stimulerer kroppens egen evne til å svette, slik at kroppen lettere renses for giftstoffer.

Mulige urter kan være:

• Svarthyll [1] (N)
• Løvetann [1] (N)
• Persille (N)
• Brenneslerot- /tea (N)

Litt fysisk aktivitet (F.eks forsiktig bruk av trampoline) hjelper til med å frakte avfallstoffer fra cellene ved at det setter i gang sirkulasjon i lymfesystemet, og styrker på den måten immunforsvaret.

Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumørene er typiske avgiftningssymptomer når man "angriper" en tumør. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe kroppen med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumøren brytes ned.  

Utstrakt bruk av badstu og klyster kan føre til forstyrrelser i elektrolyttbalansen, så en må sette sammen en diett som tilfredstiller kroppens behov magnesium, kalsium, kalium og natrium. Elekrolyttene bør da overvåkes ved hjelp av et rutinemessig blodpanel.

Annet som bør vurderes:

• Huden kan stimuleres med gua sha, og da gjerne etter bruk av badstu [1, 2]
• Det er viktig å få i seg rikelig med væske i form av rent vann, eller ferskpressende juicer.
• Leveren bør støttes ved å supplere med mariatistel (N)
• For å stimulere kroppens egen evne til avgiftning kan man benytte seg av Dr.Schulze`s eller lignende urter for å stimulere fordøyelses- og avgiftningsorganer [1]
• Blodet er det organet som frakter oksygen, næringsstoffer og immunforsvaret rundt i kroppen. For at dette skal fungere optimalt er det gunstig å benytte seg av kapillarterapi (Zalmanov) [1], som tar sikte på å gjennopplive og rense disse små blodårene som står for transporten av blodet rundt om i kroppen. Turpentine bad skal ikke brukes på dager med badstu.
• Varme bad med magnesium chloride [1]
• Probiotika intensivkur 
• I enkelte tilfeller kan det være gunstig å fjerne amalgam- og rotfyllinger [1, 2, 3]

Stress 

Kroppens respons på kjemikalske, fysiske, psykiske, og ernæringsmessige stressorer er å skille ut stresshormoner. Disse har den hensikt å gjøre disponibel en umiddelbar kilde til energi i tilfeller av ekstraordinære fysiologiske og psykologiske påkjenninger. Når så kravet til ekstra energi er forbi, reguleres de tilbake til normalnivåer. Men når stressorene forblir kroniske, så vil også stressresponsen forbli kronisk.

De kronisk forhøyede nivåene av stresshormonene vil da produserer et miljø som er immunundertrykkende, og som i stor grad promoterer videre vekst og metastaser. 

Selve diagnosen kan også påføre mennesker trauma, som kan fremprovosere en hurtig progresjon av sykdomsforløpet. En ser dette typisk hos mennesker som skifter personlighet etter diagnosen, da traumaet har førte til fysiske forandringer i hjernen hos vedkommende. Først måneder senere kan personen "kommer til seg selv igjen". 

Usunne relasjoner er kanskje den enkeltstående faktoren som i størst grad medfører vedvarende kroniske stressnivåer, og kan slik utløse vekst hos "sovende" kreftceller, eller være en årsak til at behandlingen ikke fungerer, så dette må man gjøre noe med. Nærhet og kjærlighet er veldig viktig, og det gjelder å dyrke de enkle gleder i hverdagen, og ellers alt annet som kan bidra til at en får energi, posivitet, og en indre ro inn i livet sitt. Like viktig er det å gi slipp på sorg og/eller negative tanker.

Hjelpemidler kan være: Psykolog, tankefeltsterapi, bønn, EFT, meditasjon, GNM [1], pusteøvelser, osv, osv. Men det viktigste i denne sammenhengen vil allikevel være det å tilegne seg selv ny innsikt. Der en går inn i en problemløsende tilstand preget av selvdisiplin, mot, og vilje til selv å bli en aktiv deltaker i avgjørelser rundt egen helse. [1, 2, 3, 4, 5, 6]

Riktig bruk av psyken kan også brukes til å forsterke en eventuell behandling. For uansett hvor bra en behandlingsform enn måtte være, så hjelper det lite hvis pasienten "vet" han/hun skal dø, for da er det som regel akkurat det som vil skje. Dette kalles nocebo effekten. Like så vil all behandling forbedres hvis pasienten har forventninger om fremgang. Dette er den mer kjente placebo effekten. Viten på dette området er ennå i sin spede begynnelse, men det gjelder å utnytte det faktum at eksterne erfaringer kan føre til interne biologisk forandring i menneskekroppen.

• Esteriske oljer (røkelsetre [1], lavendel [1])
• Glutamine [1]
• Kamille tea (N)
• Lavendel [1, 2] (N)
• Melatonin (ved søvnmangel)
• Valeriana (N)
• Varmt bad med rikelig med magnesiumklorid (N)

Annet 

• Det er viktig å være ute i sollys hver dag, og da uten solbriller.  
• Moderate mengder med mosjon, alt etter tilstand. 
• Tilstrekkelig med søvn i et så mørkt rom som mulig (leggetid 2200-2300) [1]

2. Immunterapi:  

Et funksjonelt immunforsvar er helt elementært, for det er nettopp dette som kommer til å holde en i live  

Immunforsvaret er en samling av organer, spesialiserte celler, og stoffer som beskytter oss fra sykdom. Immunceller og stoffene de lager sirkulerer gjennom kroppen for å beskytte oss mot infeksjoner fra patogener og fra kreftceller. Immuneterapiene vil være en del av samtlige tilnærminger, men intensifiseres når man har fått kontroll på kreftcellene, og når det ikke er fare for umiddelbar eskalering av sykdomsforløpet. 

Dette systemet er delt opp i det uspesifikke og det spesifikke immunsystemet, som vi også kaller for medfødt og ervervet immunitet. Ervervet immunitet er videre delt opp i humoral ( Th2) og cellulær immunrespons (Th1).  

Immunterapiene vil være de kurative delene av behandlingen, så selv om man ofte vil være nødt til å benytte destruerende teknikker for å ødelegge/hemme kreftcellene, så vil dette sjelden være kurativt. Noe man erfaringsmessig har sett er at jo mer man stoler på terapiformer som har til hensikt å direkte ødelegge kreftceller, jo mer sannsynlighet er det at man til slutt mislykkes, så det kan ikke understrekes godt nok hvor viktig immunterapier er i en kurativ tilnærming til kreft. Ved å rette på mangler og ubalanser, normalisere og gjenopprette immunfunksjoner, og fremprovosere immunreaksjoner vil man derimot kunne finne kurative løsninger. 

Det er viktig å følge en sunn diett som korrigerer eventuelle ubalanser eller mangler som hindrer immunfunksjoner, og som skaper dysfunksjoner. For å ha et fungerende immunforsvar er det spesilet viktig å optimalisere inntaket av sporstoffene sink, selen, kobalt, kopper og jod. Budwigdietten [1], juicing av anbefalte matvarer under diettanbefalinger, og kosttilskuddene Juiceplus+ [1], vitamin-d, omega-3 og bygg gress er her en god start. 

Finner man immunhemmende mykoplasma eller ureaplasma? Da kan antibiotika være en nødvendighet, men en kan også selv følge anbefalingene mot virusinfeksjoner. Andre særdeles viktige faktorer en selv kan påvirke er overaktivisering av Th2-celler, grad av inflammasjon, blodets koagulasjon, og nivå av sialinsyre.

TH1/TH2 immunrespons

Det ervervede immunforsvaret deles opp i Th1-celler og Th2-celler. Th1-cellene dirigerer immunforsvaret på antigenstimulering i retning av T- cytotoksiske cellereaksjoner, mens Th2-cellene dirigerer immunforsvaret i retning av B-cellereaksjoner.

En balansert immunreaksjon er avhengig av et korrekt forhold mellom de humorale(Th2-celler) og cellulære(Th1-celler) immunfunksjonene. De står i et virkningsforhold til hverandre, og det betyr at når den humorale pol blir overstimulert, så vil den cellulære pol tendere mot passivitet. Det er slik en viss motsetning mellom antistoff-mediert (humoral) og celle-mediert immunitet. For mens cytotoksisk T-Lymfocytter (Th1) respons øker aggressiviteten til immunforsvaret, så kan en humoral (Th2) respons ikke sjelden føre til en økt svulst toleranse. Vi søker derfor i de aller fleste tilfeller å fremme en cellulær respons (Th1).

En celle-mediert immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserene cytokin IL-2, interferon, og tumornekrosefaktor (TNF). Th1-celler aktiverer typisk cytotoksiske T-lymfocytter, NK-celler, makrofager, og monocytter, som alle kan angripe kreftceller, og som vil virke hemmende for tumøren. 

En humoral immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserende IL-4, IL6, og IL10. Som ved kroniske tilfeller vil kunne fungere som vekstfaktorer for en tumør.

Forenklet kan man si at Th-1 cellene aktiveres ved en akutt respons, mens Th2-cellene er aktive ved en kronisk respons. Th1-cellene ser ut til å bli undertrykt i tilfeller av kronisk inflammasjon, og ubalansen har vist seg å være proposjonal med størrelsen på tumøren. Det ser ut til at kreftcellene også utvikler faktorer som undertrykker en celle-mediert immunrespons (ved hjelp av sin genetiske ustabilitet, sitt antall, og hyppige celledeling har en tumør en utrolig tilpasningsevne). 

Den kroniske inflammasjon hemmer i stor grad en celle-mediert immunrespons, så for å fremme en cellulær respons er det særlig viktig å redusere inntaket av omega 6. Omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og vil også stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler), og  bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller. For å kickstarte en god balanse mellom omega 3 og omega 6, så kan man benytte seg av Nordic naturals omega 3 med a og d vitaminer + Nordic naturals DHA [1], og linfrøolje, før man eventuelt bytter over til kun å benytte linfrøoljen som man får i gjennom budwigdietten [1]. Dette punktet må sees i sammenheng med immunhemmende kronisk inflammasjon. 

Anbefalte tilskudd:

• Agaricus blazei Murill [1, 2] 

Kronisk inflammasjon

En inflammasjon er den mekanismen kroppen bruker for å reparere lesjoner og forfølge fremmedlegemer i kroppen. Dette gjøres ved hjelp av en rekke mekanismer; ved reparasjon av normalt vev vil produksjonen av inflammatoriske stimuli stoppe opp så fort vevet er blitt reparert, men i tilfeller av kreft så sender kreftcellene kontinuerlig ut signaler (cytokiner og kjemokiner) som stimulerer immunceller til å produsere inflammasjon, slik at det dannes en vedvarende betennelsestilstand.

Kreftceller villeder slik kroppens tilhelningsmekanismer i den hensikt å fremme inflammasjon som den trenger for å spre seg og opprettholde videre vekst. Takket være inflammasjonen kan de trenge seg inn i nærliggende vev, nå blodomløpet, og slik spre seg rundt om i kroppen.

Inflammasjonsfremmende kjemikalier som cytokiner, leukotriener og prostaglandin er vanlige kjemikalier kroppen sender ut i tilhelningsprosessen, men i tilfeller av kreft blir disse sendt ut fra kreftcellene for å stimulere celleproduksjonen, og til å gjøre omkringliggende vev lettere gjennomtrengelig. Selve prosessen og substansene som gjør det mulig for immunforsvaret å reparere lesjoner og forfølge fremmedlegemer i kroppen, blir av kreftcellene altså benyttet til deres egen fordel. 

Og jo mer suksessfull kreften er til å produsere en lokal inflammasjon, jo mer aggressiv vil den være, og lettere vil den ha for å spre seg. En vil derfor kunne se at kreftrammede med lav grad av inflammasjon typisk har dobbelt så stor sjanse for å kunne bli kategorisert som langtidsoverlevende [1]. Reduksjon av kronisk inflammasjon vil av den grunn være en veldig viktig del av en alternativ tilnærming.

En rekke studier har vist at mennesker som over tid har tatt anti-inflammatoriske er mindre disponible for kreft enn andre. Uheldigvis har disse medikamentene en rekke uheldige bivirkninger, som gjør at man over tid ikke kan benytte seg av dem i den hensikt å forebygge kreft. Men det finnes en rekke naturlige metoder og tilskudd som en trygt kan benytte seg av.

Ingen annen matvare har så kraftfulle anti-inflammatoriske egenskaper som gurkemeie, og molekylet i gurkemeien som står for denne effekten er curcumin. Curcumin utgjør bare 3-5% av gurkemeien, og er fettløselig, så det vil ikke fungere å lage flytende ekstrakt (tea). Ved bruk av curcumin benytter man seg derfor av andre typer ekstrakter, og da gjerne sammen med piperine. Piperine er et ekstrakt fra pepper som vil stimulere kroppen til å absorbere mer curcumin (knust sort pepper vil også fungere). Curcumin kan være hardt for magen, så en bør gradvis øke doseringen til en ligger på 6-8 g per dag. 

Primære tiltak:

• Curcumin [1, 2, 3, 4]
• Redusere inntaket av omega 6, og øke inntaket av omega 3
• Sulindac (L)

Tiltak rettet mot å hemme og hindre utviklingen av videre inflammasjon vil kreve en helhetlig tilnærming der en eliminerer pro inflammatoriske giftstoffer, benytter en krefthemmende diett, søker emosjonell balanse, og tilfredstiller kroppens behov for mosjon.  

Har man inflammatorisk kreft, så vil deler av den tilnærmingen der en søker å stimulere immunforsvaret (makrofagene) kunne føre til komplikasjoner ved at en trigger den naturlige inflammatoriske immunresponsen. Her må man heller benytte virkestoffer som har vist seg å dempe autoimmune sykdommer, og som samtidig har vist seg virkningsfulle mot kreft. Høydosert glycine, Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N)(R), benzoquinone ekstrakter av fermentert hvetekim, og niacinamide 500-1000 mg 3-4 ganger daglig har vist seg å være gode alternativer. Niacinamide kan med fordel benyttes sammen med Pau d`arco [1, 2, 3] i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm-, og prostatakreft [1].

Andre muligheter

• Parthenolide / Feverfew
• Ukrain
  

Blodets koagulasjon

Det er ikke uvanlig at kreft vil føre til abnormaliteter i blodets koagulasjon. Ved kreft kan blodet hyperkoagulere; tumører stimulerer til overproduksjon av blodplater, og et protein som kalles fibrin, som binder blodceller sammen og gjør blodet klebrig. Blodet kan også hypokuagulere; det kan komme av tap av blodplater, svekket leverfunksjon, eller bruk av blodfortynnende medikamenter/naturmidler. For få blodplater, eller tap av klebrighet kan føre til kapillære brister, eller hemorider.  

Både hyperkoagulering og hypokoagulering er dårlig nytt. Tap av klebrighet øker risikoen for ukontrollerbare blødninger. En tilstand som kan være spesielt farlig for kreftpasienter som benytter seg av kjemoterapier, eller som må opereres. Hvis en ikke benytter seg av konvensjonelle alternativer og heller ikke er genetisk disponibel for tap av klebrighet, så vil hypokoagulasjon i liten grad være noe en må ta hensyn til. 

Økt klebrighet øker risikoen for blodpropp, men vil også hjelpe tumøren til videre vekst og til å metastasere. Blodplater aktiveres av biokjemikalier som kalles for prokoagulanter. Kreftceller utskiller disse kjemikaliene for å søke og aktivere koagulasjonsfunksjonen.  Aktiverte blodplatene beskytter kreftcellene fra "dreperceller (NK celler)" ved at de legger seg rundt kreftcellene som et beskyttende skjold. Kreftcellenes evne til å aktivisere blodplatene kan også benyttes til å lage en vei for en eksisterende koloni av kreftceller inn i lymfesystemet, eller til blodårer, som vil gjøre det mulig for ondartede celler å spre seg til andre deler av kroppen. Aktiviserte blodplatene kan så benyttes av kreftcellen til å migrere fra åren og inn i et nytt organ for å starte en ny koloni. Aktiviserte blodplater utskiller også stoffer som stimulerer til nydannelse av blodårer, som benyttes for å gi tumøren tilgang på næringstoffer for videre vekst.

Kreftrammede med det klebrigste blodet (som målt ved nivå av fibrin) har i studier vist seg å ha en fire ganger så stor sjanse å dø av kreft, enn de med minst klebrig blod (som målt ved nivå av fibrin). 

En rekke matvarer og kosttilskudd vil kunne hjelpe en til å deaktivere blodplatene. Konvensjonelle antikoagulerende medisiner har også vist seg å gi veldig gode resultater. Heparin kan benyttes, men dipyridamole er her det helt klart foretrukne alternativet, da det også ser ut til å inneha en rekke andre krefthemmende egenskaper. 

Følger en anbefalingene gitt under diett (ingefær, hvitløk) og supplerende kosttilskudd (vitamin-D [1] og omega 3), og tar tilskudd av grønn tea, vitamin E, resveratrol, og curcumin, så vil en ha en god strategi mot abnormaliteter i blodets koagulasjon.  

Sialinsyre

Greier en selektivt å fjerne sialinsyren fra vev og blodet så vil en også fjerne den begrensningen som veldig ofte gjør kreft umulig å kurere (ut over operative inngrep) bli eliminert. Dette vil i sin tur tillate kroppen å angripe og ødelegge en svulst på samme måte den avviser et transplantert organ, som igjen gjør at dette er en tilnærming som kan funger selv for kreftrammede med langtkommende diagnoser. 

En søker her å supplere med tanniner og garvestoffer:

• Granatepleskall [1]
• Multer
  
• Tepperot
  

Kreftvaksiner

"Kreftvaksiner" er ikke av den type behandling som man trolig vil bli tilbudt av sin vanlige kreftlege. Disse "kreftvaksinene" er nemlig aldri blitt kommersialiserte, og det på tross av at dette er metoder som har støtte i viten og i gode studier, og med litt innsikt i den medisinske historie, så vet man at dette alltid har vært betrodde teknikker for å stimulere frem en immunrespons.

• Autologous vaksine [1] (L)
• Coleys toxins (L) [1]
• Neo Springer vaccine [1, 2, 3](L).
• Newcastle Virus [1, 2, 3] (L)

Kreftbehandling ved hjelp av Newcastle virus disease springer ut av observasjonen den ungarsk-amerikanske forskeren Dr. Laszlo K Csatary gjorde i 1970. Da kom han over en hønseoppdretter som gjennomgikk en komplett remisjon fra sin magekreft, og det etter å ha blitt smittet av Newcastle virus under en epedemi blant sine høns. Basert på denne observasjonen ble det gjort små skala studier med ikke-patogene Newcastle vibrio på terminale kreftpasienter. Virusterapien viste seg raskt å gi gode resultater, som senere er dokumentert i et dusin studier. Autologous vaksinen som blant annet er blitt brukt med gode resultater av Thomas Tallberg, Coley`s Toxins som er sett på som starten på det vi i dag kjenner som immunterapi, og Neo springer Vaksinen er andre høyst effektive alternativer, men de er kun tilgjengelig via kreftspesialister fra enkelte ledende forskningsmiljøer. 

Immunstimulerende kosttilskudd 

En kan selv supplere med immunterapier som retter seg mot å hjelpe immunforsvaret til å gjenkjenne kreftcellene, og til å styrke kroppens evne til å ødelegge kreftcellene ved å velge blant anbefalingene gitt under. En søker med dette å gjenopprette og styrke cellulære immunfunksjoner gjennom å aktivere effektorceller som lymfocytter, makrofager, og dreper celler. Beta glukaner har f. eks alene støtte i hundrevis av studier som viser at dette polysakkaridet har evnen til å kunne aktivere immunforsvaret ved å stimulere makrofager og neutrofiler.  

ACHH er muligens det vanligste immunstimulerende preparatet. Det er her ikke anbefalt da det kan sies å være et ganske så gjennomsnittlig, og dyrt soppkompleks. ABM (agericus blazei) er det foretrukne preparatet, er generelt overlegent ACHH, og det har tradisjonelt vært brukt i Japan med gode resultater. Men det kan være lurt å ha en så bred tilnærming som mulig, og da må man også supplere med andre preparater med bestandeler av andre typer sopper. Både naturlige komplekser som inneholder en rekke gunstige stoffer som vi ennå ikke har oversikt over, og ekstrakter bør benyttes for å optimalisere nytteverdien av denne tilnærmingen. Det vil også være lurt å supplere med andre ikke sopp baserte immunstyrkende elementer som oleander, goldenseal, aloe vera, osv,.. 

• Agaricus blazei Murill [1, 2] 
• Astragalus 
• Cat`s claw [1, 2]
• Cell Forte with IP-6 
• Cordyceps (N)
• Garden of life RM-10
• Goldenseal/hydrastinurt [1]
• Mistelstein[1] (N), (L)
• Nbg 24:7 (Norsk beta glukan) [1, 2, 3, 4] (N)
• Oncolyn
• Thymus ekstrakt [1]
• VPS Coriolus Versicolor Extrakt [1]
• Ukrain [1, 2] (L)

3. Andre tilskudd: 

En årsak, per definisjon, fører alltid til sin effekt. Den umiddelbare årsaken til kreft vil være en kombinasjon av miljømessige provokatører, tilfeldigheter, og en genetisk disposisjon, som viser seg som en lokal transformasjon (i huden, et organ, blodet, etc.) i individets genmateriale som forårsaker en ukontrollert vekst hos en gruppe med celler. 

Men det ser ikke ut til å være noe forskjell i de ukontrollerte cellenes egenskaper på om den genetiske transformasjonen er som en følge av arv, onkogen, mutasjon, virus, kjemikalie, etc,... Slik kan all kreft sies å være av genetisk art, uansett årsak, eller gjenkjennelige egenskaper. Så når en først har fått kreft, så vil kreftcellene formere seg ukontrollert uansett årsak.

Det er sjelden en spesiell årsak til kreft, men heller en kausal relasjon mellom en rekke ulike årsaker som gir grobunn for utvikling av kreft. Parasitter, bakterier, virus, mykoplasma, giftige kjemikalier, endogene kjemikalier, mekanisk irritasjon, matvaner, og elektromagnetisk stråling er faktorer som går igjen. En fellesnevner er at de fleste av disse fremprovoserer en kronisk betennelsestilstand, og det kan derfor synes at kreft i hovedsak trigges av betennelser, uavhengig av årsaken til betennelsen.

Kreft i lever, lymfe, livmorhals, eller hode og hals har en sterk korrelasjon med virus. Kreft i gallegangene kan forårsakes av parasitter. Mange krefttilfeller er assosiert med bakterier med manglende cellevegg. Leukemi og beinmargskreft er assosiert med kjemikalier, som i forskjellige sprøytemidler. Andre som melanoma er assosiert med overeksponering av ultriafiolette stråler i ung alder. Brystkreft er assosiert med alt fra virus i melkekjertelen, røntgen, elektromagnetisk stråling og stram behå, til kjemikalier i deodoranter. Epidemiologiske og eksperimentelle studier har også funnet en sammenheng mellom matvaner og bryst-, tykktarm-, og prostatakreft, der blant annet kreft i bryst, skjoldbruskkjertel, eggstokkene, prostata har sterk korrelasjon med mangel på jod[1].

En god kliniker vil i sin behandling prøve å finne effektive måter å skille de transformerte cellene fra de normalt differensierte cellene i kroppens vev og organer. Forskjellene som identifiseres åpner døren til strategier som det å fokusere immunforsvaret på det berørte vevet, og/eller å hemme en eller flere av funksjonene til de transformerte cellene i gjennom en rekke naturlige strategier. 

Man bør legge vekt på å forstå mekanismene bak virkningen til tilskuddene man tar, for tilskuddenes mekanismer og biokjemiske synteseveier vil varierer betydelig, og vil være bestemmende for i hvilken tilfeller de skal benyttes. Men en vanlig feil er å trekke alt for klare konklusjoner ut i fra vår viten om kreftcellers biokjemi, for synlige avvik i kreftcellers synteseveier vil kun vises i de undersøkelsene vi foretar, men aldri i de undersøkelsene vi grunnet uvitenthet ikke foretar. Til det er våre biokjemiske systemer alt for komplekse til å kunne forstås i konkrete klare sammenhenger.

Å finne den kombinasjonen av mekanismer som man vil påvirke og som virker best for et spesielt individ bør i minst mulig grad være som følge av prøve- og feile metoden, for med litt grunnleggende forståelse, så kan man raskt begrense tilnærmingen til en gruppe tilskudd som trolig vil oppnå ønsket virkning. Noen hemmer fermenteringsprosessen som kreftceller er avhengig av for å overleve, -hemmer dannelse av blodårer rundt en begynnende svulst, -blokkere MMP enzymer som sprer kreftcellene, -virker ved å være immunstimulerende, -er direkte giftige for kreftcellene, -hindrer celledeling, -forårsaker cellulær differensiering, -påvirker syre/base balansen på en måte som gjør at en reduserer risikoen for oksiderende kjemikalier og dannelsen av sekundære tumører og metastaser, etc, etc.

Det er viktig å ikke sette sin lit til enkelte kosttilskudd, medisiner, dietter , etc, etc. For en må ha en helhetlig strategi der en benytter virkemidler som i kombinasjon vil skape den synergi som er nødvendig for å reversere sykdomsutviklingen, og da må en benytte virkemidler som; virker på det lokale området der de transformerte cellene er identifisert, direkte tar sikte på å ødelegge kreftcellene, identifiserer og tilkjennegir kreftcellene, og som optimaliserer immunforsvaret (fordøyelse, avgiftningsorganer, m.m). Dette gjøres mens man kontinuerlig jobber med de faktorene som en identifiserer som trolige årsakssammenhenger bak kreftutviklingen, for når grobunnen er fjernet og immunforsvaret igjen er på fote, så vil mulighetene være til stede for å få kontroll på kreftcellene. 

Den valgte strategien bør inneholde elementer fra flere av de kategoriene som under blir beskrevet nettopp for å fange opp kompleksiteten bak en kreftsykdom, og kompleksiteten bak kreftsykdommens videre utvikling. Men en bør ikke mikse og trikse uten å vite hva man gjør, for mulige interaksjoner mellom de forskjellige substansene kan ødelegge for en tenkt tilnærming. Det er også veldig viktig å være åpen for endringer underveis, for kreftceller kan over tid finne vei rundt de mekanismene man tar sikte på å påvirke. 

Teorien må heller aldri settes høyere enn våre empiriske erfaringer. Av den grunn bør man avgrense sin tilnærming til metoder og substanser som erfaringsmessig har vist seg å fungere, og som kan vise til reproduserbare resultater. Alt for mange henger seg nemlig opp i en av de mange aspektene ved en kreftsykdom (trauma, mangel på oksygen, virus, arv, sopp, inflammasjon, parasitter, kjemikalier, osv, osv), og velger å konstruere en enkel altforklarende teori som forklaringsmodell for valgt behandling. For jo mer man stoler på teori, jo mer sannsynlig er det at man vil mislykkes.

Til slutt må man huske på at vi kun besitter et midlertidig nivå av forståelse, så anbefalingene vil helt sikkert se annerledes ut i fremtiden, for det avdekkes stadig større kompleksitet, og mye av dette er ennå utenfor vår viten.  

Grunnleggende valgmuligheter er: 

• Artemisinine [1]

• Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2]
• Benzaldehyde [1, 2] 

• Cantron [1, 2, 3]

• Chaga (Betulinic acid) [1, 2, 3, 4]

• Chlorella [1] (N)

• Curcumin [1, 2, 3, 4]
• Dipyridamole [1] (L)
• EGCG (grønn tea ekstrakt)

• Ellagic acid [1, 2, 3]

• Essiac tea[1]/Flor essence [1]

• Genistein [1, 2] (N)

• Hoxsey formula [1, 2] (G)

• Laetrile [1]

• Logwood tea [1]

• Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5]  (N), (R)

• Melatonin (15-40 mg daglig)[1, 2] (N), (R)

• Oleander [1, 2, 3, 4] 

• Olivenblad tea [1, 2] / ekstrakt [1, 2]

• Parthenolide [1] 

• Pau d`arco [1, 2, 3]

• PawPaw [1, 2, 3, 4, 5]

• Pectin [1, 2, 3]

• Poke root tea [1](G)
• Q 10 [1]
• Quercetin [1]

• Resveratrol [1]

• Rife [1, 2, 3, 4, 5]

• Sanguinarine [1]

• Selen  [1, 2] (N)
• Tagamet  [1] (L)
• Vita Biosa  [1] (N)
• Vitamin-A  [1, 2, 3]
• Vitamin-D / Calcitriol

Kosttilskuddene er her delt inn i noen grunnleggende kategorier:

• Anti-angiogenese
• Fremprovosere differensiering
• MMP tilnærming
• Parp hemmere
• Enkeltelementer
• Ødeleggende terapier (hemmende/provoserende)

Anti-angiogenese:

Små tumører kan ikke forvandles til livstruende kreft uten å skape et nettverk av blodårer for å fø seg, og for å gjøre dette sender kreftcellene ut et kjemisk substans ved navnet angiogenin. Denne prosessen forandrer altså en samling av ufarlige abnormale celler til en masse som kan spre seg til andre organer. Ved å hemme denne prosessen kan man hemme vekst, eller holde tumørene i sjakk, men tilnærmingen kan også benyttes for å krympe tumørene.   

Denne terapiformen tar sikte på å hemme dannelse av blodårer rundt en begynnende svulst, slik at den ikke får nok oksygen og  næringsstoffer til å vokse. Anti-angiogenese må brukes sammen med en MMPI strategi, og med preparater som stopper mikrotubuli-dynamikken, som f.eks 2-Methoxyestradiol, Mebendazole[1] (L) og sulforaphane(brokkoliekstrakt)[1, 2]. Det må også suppleres med immunterapier som retter seg mot å hjelpe immunforsvaret til å gjenkjenne kreftcellene, og til å styrke kroppens evne til å ødelegge kreftcellene.  Tilnæmingen benyttes kun ved ingen tegn etter svulst i blodet. For å hemme dannelse av blodårer rundt en svulst kan man bruke tilskudd som:

Primære 

• Angiostop
• Bindweed
• Haibrusk (krever høye doseringer)
• Theobromine 

Sekundære 

• Genistein [1, 2] (N)
• Modified citrus pectin
• Omega 3
• Quercetin [1]
• Vitamin A/C/D

Komplimentære

• Curcumin [1, 2, 3, 4]
• Ellagic acid [1, 2, 3]
• Resveratrol [1]

Det er tre store synteseveien som må stenges, så man må se på muligheten for å optimalisere tilnærmingen ved hjelp av diverse legemidler 

• Avastin (L)
• Captopril  (L)
• D-penicillamine(skal ikke brukes ved mistanke om tungmetallforgiftning) (L)
• Lav dosert thalidomide (L)
• Minocyline (L)
• Spironolactone[1]  (L)

Fremprovosere differensiering (Differentiation induction):

Dette er en tilnærming som søker å stimulere ondartete celler til å gjennoppta sine opprinnelige funksjoner slik at de kan fortsette sitt naturlige livsløp, og dermed dø en naturlig død. Dette er en strategi som kan brukes ved lav grads krefttyper, og i tilfeller der det har blitt brukt kjemoterapi. Dette er ikke en terapiform der det kan forventes raske resultater, og ved langtkommende høygradige tilfeller kan man forvente at denne tilnærmingen fort kan bli for svak.

Primært 

• Bittermandelolje/Benzaldehyde [1, 2]
  
• Vitamin D

• Calsium D Glucarate / D-saccharic acid [1]
• Indoleamine  (L)
• Retinoic acid (Vitamin-A) [1]
• Valproic acid[1] (kan med fordel brukes sammen med Parthenolide [1]) (L)

MMP tilnærming [1]

En av hovedårsakene til spredning av kreftceller er deres utskillelse av matriks metalloproteinaser (MMP) enzymer. Kreftceller bryter ved hjelp av disse enzymene ned kollagenet i vevet rundt kreftcellene, og kan slik spre seg ukontrollert.

Denne terapiformen tar sikte på å blokkere MMP (matrix metalloproteins) proteolytiske enzymer, som ved å bryte ned kollagenet i vevet rundt kreftcellene er det som  fremmer spredningen av kreftceller. Denne terapiformen benyttes for å hindre spredning av kreftcellene, og bør innlemmes i de fleste tilnærminger. Som primærbehandling benyttes den spesielt ved lavgradig kreft og sovende lesjoner, og ofte sammen med en anti-angiogenese strategi. For å blokkere mmp enzymer, og for hindre at kreftcellene bryter ned kollagenet rundt normale celler og rundt blodårene kan man bruke tilskudd som: 

Primære tilskudd:

Kollagen er laget av c-vitamin, L-lysine og L-proline [1]. Teorien er at ved å supplere med byggestener til kollagen, så vil en gjøre det vanskeligere for kreftceller å bryte ned vev, og slik spre seg rundt i kroppen. [1]

• Curcumin [1, 2, 3, 4]
• Genistein [1, 2] (N)
• Grønn tea (EGCG) (N) [1]
• Lav dose doxycycline (L)

Sekundære tilskudd:

• Anthocyanidin (blåbær, kirsebær og røde rips)
• Grapefrukt ekstrakt (N)  
• Magnesium
• Proanthocyanidin (aronia, eple, kanel, etc)
• Pycnogenol
• Quercetin [1]
• Vitamin-A [1]

Det vil også kunne være gunstig å senke nivået av zinc i kroppen, da matriks metalloproteinaser (MMP) enzymer er avhengige av zinc for å kunne fungere [1].

Parp hemmere:

Parp kalles det enzymet som blant annet regulere de funksjonene som reparere skader som påføres  kreftcellers DNA. I denne tilnærmingen søker man å hemme dette enzymet, for ved å hemme parp sin funksjon, så vil DNA`et forbli ødelagt, og kreftcellens syklus blir forstyrret slik at kreftcellen til slutt dør, uten evne til videre celledeling.[1, 2]

Parps aktivitet er ikke kritisk for normale celler, men en overaktivisering av parp er derimot en fundamental mekanisme i kreftcellers evne til å formere og mutere seg videre. En kan derfor trygt senke nivået av parp uten at en påfører kroppen varig skade.

Primært vil en benytte seg av dithiodinicotinic (L), men da må en først komme i kontakt med en kyndig medisiner. Dithiodinicotinic har vist seg å være en særdeles trygg substans uten nevneverdige bivirkninger[1], men på tross av dets særdeles gode egenskaper i behandling av kreft, så er ikke dette standard behandling. Er en i kontakt med dyktige kreftleger, så bør disse ha mulighet til å benytte seg av dette virkemiddelet.

Sekundært kan en selv benytte seg av niacinamide, curcumin, og NAC. Men disse er saktevirkende, så en må ha en løpende vurdering av nytteverdien ved disse substansene. Disse substansene vil også fremprovosere resistens mot arsenikk.

Niacinamide og curcumin kan med fordel benyttes sammen med pau d`aco i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm-, og prostatakreft [1]. Hyperthermia kan videre benyttes for å potentere behandlingen [1].

Enkeltelementer

Enkeltelementer som empirisk har vist seg å gi gode resultater ved tilfeller av kreft er:   

• Artemisinine [1]
• Bloodroot (Sanguinarine [1]) 
• Cantron [1, 2, 3]
• Oleander [1, 2, 3, 4] 
• Pau d`arco ekstrakt [1, 2, 3]
• Poke root tea [1](G)
• Rodent tuber [1, 2, 3]

Sammensatte urtepreparater er ofte bare delvis forståtte, og derfor har man sjelden hele oversikten over deres mekanismer. De virker ofte både ødeleggende på kreftcellene, immunstimulerende og avgiftende. Ofte har de støtte i historisk data, men det kan være vanskelige å forutsi hvordan de vil fungere i synergi sammen med andre tilskudd, noe som gjør at de er vanskelige å bruke i målrettede strategier. Men erfaringsmessig har de to nevnte preparatene i liten grad vist seg å innvirke på annen behandling. 

Gode valg kan være

• Essiac tea[1]/Flor essence [1]
• Hoxsey formula [1, 2] 

Ødeleggende terapier (hemmende/provoserende)

Ved ødeleggende terapiformer prøver man å gjøre kreftcellene sårbare, for så å prøve og ødelegge kreftcellene med diverse substanser. Dette gjøres ved å hemme, eller overbelaste en eller flere av kreftcellenes synteseveier. Dette er en tilnærming ikke ulik konvensjonell medisinsk cellegift. Her er det viktig å huske på at ønsket effekt sjelden vil inntreffe før en kommer opp på en dosering som ligger rett under grensen for der en vil måtte forvente å få forgiftningssymptomer. Av den grunn er det viktig å gjøre hjemmeleksen sin før en velger å benytte substanser i denne kategorien. Sanguinarine, poke root og aprikoskjerner/bitre mandler er her de nevnte som bør brukes ved en viss grad av forsiktighet. 

Alternativ 1 

Dette er en samling av tilskudd som vil  virke bredspektret mot immunhemmende parasitter, bakterier, virus, mykoplasma og sopp. Og det samtidig som den direkte tar sikte på å ødelegge kreftceller.

Primært  

Rødkløver har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke denne urten. 

Alternativ 2 

Sanguiarine dreper kreftceller ved å forstyrre deres evne til å opprettholde et nødvendige nivået av glutathione for å kunne overleve, og kreftcellene dør da av oksyderende stress. For å ytterligere senke nivået av glutatatione i kreftcellene kan man minimere inntaket av proteiner til kun fermentert soya (uten tilsatt methionone).

Primært 

• Sanguinarine  (ekstrahert fra blodurt  [1, 2]) / Hoxsey formula (rødkløver, pokeroot, og blodurt) [1, 2, 3] 

Dette alternativet bør benyttes sammen med tNOX hemmerne cayennepepper og grønn tea ekstrakt (EGCG), og sammen med grønnsaker fra kålslekten (spesielt brokkoli og brokkolispirer), så vil dette kunne danne en effektiv strategi. Alle bestanddelene kan potensielt være harde for magen, så man bør begynne med en og en bestanddel, for så å øke inntaket til en når den øvre tolererbare grensen (vil i stor grad være subjektivt).

Alternativ 3 

Her utnytter man kreftcellenes tilbøylighet til å akkumulere store mengder jern, for artemisinin oksidere jernet i kreftcellene slik at kreftcellene dør av de frie radikalene som oppstår i oksidasjonsprosessen. Dette er en meget effektiv og skånsom tilnærming som i liten grad vil påvirke de normale cellene i kroppen. Artemethers virkningsmekanisme vil ofte ikke favne vidt nok til at den greier å ødelegge alle kreftcellene. Artemether bør derfor følges opp med annen behandling. Dette er en pro oksidant strategi, så en bør ikke konsumere antioksidanter under denne tilnærmingen.

Primært 

• Artemisinine [1, 2] (Leververdiene bør overvåkes ved bruk av artemisinin)

Sekundært

• Butyrate [1]

 Synergister

• Badstu (hypertermi)
• Dipyridamole [1]  (L)
• Ferric gluconate complex [1] (L)

Denne tilnærmingen bør brukes i sammenheng med korrektive tiltak. Følger en anbefalingene under diett og supplerende kosttilskudd skal dette være dekkende for å gi kroppen den støtte den trenger mens en angriper kreftcellene. 

Er kreftcellene veldig aggressive, og en ikke har mulighet å søke hjelp hos alternative klinikker, så kan en benytte seg av konvensjonell cellegift, men da sammen med så mange støttende tilskudd som mulig (glutamine, cysteine, sanguinarine [1] , mariatistel, melatonin, selen, pau d`arco [1, 2, 3], osv)  

Man er avhengig av et visst aktivitetsnivå hos kreftcellene for at man skal kunne få respons av ødeleggende (hemmende/provoserende) terapiformer.  Denne terapiformen benyttes derfor i liten grad  mot saktevoksende lavgradig kreft, her foretrekkes andre strategier som å forårsake cellulær differensiering, hindre nydannelse av blodårer (anti-angiogenese) og hemme MMP (matrix metalloproteins) enzymer. 

4. Støttende behandling

Badstu (hypertermi) / Oxygen multistep therapy (OMT) 

Området rundt en tumør er karakterisert av heterogenitet i oksygenasjon og en oksygenmangel som trolig oppstår tidlig i utviklingen av tumøren, noe som fører til et miljø som er oksygenfattig, syrlig og lavt på næringstoffer. Her vises det til to metoder som hver for seg, eller i kombinasjon kan benyttes for å  bidra til å motvirke disse mekanismene som gir grobunn for kreftceller, og som gjøre kreftcellene så vanskelige å nå med målrettede terapier.

Badstu (hypertermi)

For å effektivisere enhver tilnærming kan man benytte hypertermi (badstu) [1]  

Dette er en vanlig terapiform som benyttes hos utallige klinikker i Tyskland, USA, Kina, Mexico, og på Haukeland universitetssykehus. Det er også fullt mulig å benytte seg av prinsippene bak hypertermi ved bruk av vanlig badstu. 

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper problemer for enhver tilnærming som direkte tar sikte på å ødelegge kreftcellene, i sin tilnærming er man derfor avhengig av metoder for å kunne målrette behandlingen mot de ondartete cellene slik at ikke de normalt differensierte cellene tar skade, og immunforsvaret ødelegges. 

Tumører har en svekket vaskularisasjon, som fører til nedsatt nedkjølingsevne, og tumøren vil derfor oppnå en høyere temperatur enn vevet rundt. Cellemembranen til kreftcellene skades, og dens proteiner og enzymer ødelegges, mens de mer motstandsdyktige normalt differensierte cellene ikke tar skade av behandlingen. Krefcellen, som da blir opptatt av å overleve i dette uvennlige miljøet, får redusert sin motstandskraft mot mange typer cellegift.

Alle metabolske prosesser er varmesensitive, og jo høyere temperatur det er, jo raskere vil den metabolske prosessen foregå, og slik kan en tvinge kreftcellene til å ta til seg mer av krefthemmende/- ødeleggende substanser. 

Ustabile ondartede celler er slik mer varmesensitive enn normale celler, og når da kroppen varmes opp og kreftcellenes temperatur tvinges over sin normaltemperatur, så kan kreftcellene bli sensitive mot behandling som tar sikte på å overbelaste eller hemme en eller flere av deres metabolske prosesser. Varmebehandlingen kan derfor være et gunstig hjelpemiddel i arbeidet med å skille de normalt differensierte cellene fra kreftceller.

I alle kroppens celler finnes et protein som kalles varme-sjokk protein, og varme induserer produksjonen av varmesjokk proteinene(HSP-heat shock proteins). Hsp utløser immunologiske reaksjoner som CD8 + T celle spredning, økt cytokin produksjon, og uttrykk for kjemokiner og celle adhesjonsmolekyler. Varme-sjokk proteiner er slik kraftige immunmodulatorer og har mulighet til å fremprovosere både en innat og adaptiv immunrespons mot kreftceller.

Hypertermi benyttes først og fremst for å effektivisere andre terapiformer, og er et godt hjelpemiddel mot utviklingen av resistente kreftceller, både med tanke på at behandlingen blir mer målrettet, men også med tanke på at man kan benytte lavere doseringer av cellegift.  

Før man setter i gang med varme egenbehandling må man vurdere sin egen generelle helsetilstand, evne til å svette og hjertetilstand. Uansett hvor frisk man føler seg, så bør man ha assistanse ved bruk av høye temperaturer, og respons på varmebehandlingen bør nøye overvåkes så lenge varmebehandlingen pågår. 

Badstu er også nyttig for å fjerne avfallstoffer og giftstoffer fra kroppen, og til å forbedre sirkulasjon slik at kroppens vev og organer får større tilgang på næringsstoffer, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt.

For å heve kjernetempraturen hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Midlertidig kapilær sammentrekning hjelper nemlig for å bevare kjernetemperaturen. Badstu kan benyttes daglig om en ikke butsetter seg for ekstreme temperaturer, da er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene [1]. Dannelsen av varme-sjokk proteiner gjør hyppigere bruk lite virksomt, da det tar opp til flere dager før de forsvinner. For rehydrering kan man bruke asparges tea. 

Disposisjon for malign hypertermi kan være arvelig, og ved familiær forekomst bør lege konsulteres før behandlingen settes i gang. Og turpentine bad skal ikke brukes på dager med badstu. 

Synergister og sensibilisatorer som bør vurderes ved hypertermi er:

Primært: 

• Ammoniumklorid [1]
• Dipyridamole (L)
• Oxygen
• Quercetin [1]
  
• Vitamin C
  

• Artemisinin/artemether [1]
• Dmso
• Dnp
• Resveratrol

Oxygen multistep therapy (OMT) 

For å ytterligere effektivisere behandlingen kan en komplimentere den med Oxygen Multistep Therapy, Manfred von Ardenne [1].

Effekten av kreftbehandling avhenger vanligvis av om svulsten får tilført nok blod og oksygen, men tumorer vil typisk ha en svekket vaskularisasjon som hemmer mulig behandling, fremmer metastaser og resistente kreftceller. Men selv tumorer med omfattende blodåretetthet og blodgjennomstrømning kan ha sirkulasjonsforstyrrelser som gir problemer i behandlingen, f. eks via mekanismer som sammentrekninger i blodårene som leder blod inn til tumorvevet. 

Omt med dertil synergister (thiamine, quercetin, dipyridamole, orotic acid, og pangamic acid) vil i stor grad kunne bidra til å motvirke disse mekanismene som ellers gjør kreftcellene så vanskelige å nå med målrettede terapier.

5. Hvordan overvåke kreftutviklingen  

For å overvåke utviklingen må man sette sammen et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks ultralyd av lever, termografi, skjelettscintigrafi, og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på hvilken stadie kreftutviklingen er på, og hvilken respons man har på behandlingen [1, 2].  Laktatverdier og urinsyre som målt ved blodprøve vil sammen med spesifikke kreftmarkører være en god start.  

Ofte vil en inflammasjon først føre til en mykgjøring og hevelse av tumøren, og hos tumørmarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker,eller noen ganger måneder vil se nedgang etter hvert som tumøren løses opp av immunsystemet. Et lignende bilde ses i pasientens velvære. Man vil i begynnelsen typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene. Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumørene er typiske avgiftningssymptomer når man "angriper" en tumør. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe kroppen med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumøren brytes ned.   

(N) Kan kjøpes i Norge, (E) Eksperimentell behandling, (G) Kan føre til forgiftning ved for høye doseringer,

(R) Kjøpes med resept på apotek  (L) Administreres av medisinsk sakkyndige